SPELHANDBOKA:

 OM SPELHANDBOKA
 PRODUKSJONSMODELL

 ADMINISTRASJON
 KUNSTNERISK ANSVAR
 BINDELEDDSFUNKSJONER
 UTØVERE
 SCENE
 SERVICEFUNKSJONER
 FORESTILLING

  ARTIKLER, INTERVJUER
 VEDLEGG OG LENKER

 INNHOLD


Søk i Spelhandboka
via Google:


Scenografi og scenografi i spel

Av Gjermund Andresen 

Scenografi er ikke noe nytt. Så lenge man har hatt teater, har scenografien vært der, bevisst eller ubevisst. Skuespillere har ofte en kjærlighet for å argumentere at teater kan man lage hvor som helst uavhengig av støttefunksjonene. Dette er selvfølgelig sant, men ikke helt. Selv skuespillerne velger et sted de spiller og hvordan de forholder seg til omgivelsene. Så selv om man ikke har en scenograf på stedet, utøver skuespillerne på mange måter de funksjonene en scenograf har.

En scenograf skal ved hjelp av visuelle hjelpemidler, romforståelse, teknisk forståelse, og dramaturgisk forståelse hjelpe og samle produksjonens visuelle uttrykk. Scenografen koordinerer og styrer prosessen mellom regissør, lysdesigner, kostymedesigner og alle funksjoner som er knyttet til hvordan forestillingen skal se ut. Scenografen avlaster regissøren, samtidig som man er en selvstendig kunstnerisk kraft.

Om man ser på scenografiens historie og posisjon så må vi helt tilbake til grekerne og deres utendørsspill. Her kan man finne mange likhetstrekk mellom utfordringene de hadde og moderne spelscenografi. Når man skulle velge et spillested, var tidspunktet for forestillingen og solens posisjon viktig. Man måtte se aktørene og ikke la publikum få solen i øynene hvis ikke en solnedgang kunne forsterke stykkets dramatiske høydepunkt. Likeledes var det viktig at alle kunne se hovedhandlingen fra alle vinkler. Forholdet mellom publikum og aktører var gjenstand for nøye diskusjon. Det samme var akustikken. Alt dette er relevant for utendørsspill i dag.

Rundt år 465 f,Kr. bygde man en liten hytte på sceneområdet, der aktørene kunne skifte. Denne hytten het skene, og vi får det moderne ordet scene. Den ble siden videreutviklet til større steinstrukturer som ble som bakgrunner å regne med flere dører foran og på siden. Man hevet etter hvert spilleområdet med trapper opp til scenen. Dermed fikk man et mellomrom mellom publikum og aktørene der koret og noen ganger musikerne befant seg. Dette området fikk navnet proskenion som vi kjenner igjen som ordet proscenium. Prosceniet er rammen rundt forestillingen på et klassisk teater. Sofokles sies å være scenografiens far da han var den første som ansatte arbeidere til å bygge og male flygemekanismer, baktepper og andre kulisseelementer.

Hva gjør så en moderne scenograf og hvorfor bør man ha en?

Scenografen er en av de viktigste personene i en teaterproduksjon. Scenografen kan beskrives som oljen i maskineriet og skal sammen med regissøren drive den kunstneriske prosessen. Han/hun skal ha evne til å lede og informere alle involverte. I en spelproduksjon har man ofte en teknisk ansvarlig, en snekkergruppe e.l. De utfører det praktiske arbeidet. Scenografen står for ideen, oppfølgingen og videreutviklingen av den kunstneriske linjen og må være praktisk av natur. Scenografen skal sikre at den kunstneriske visjonen blir ivaretatt i det praktiske arbeidet. Det er mange kompromisser i en slik prosess, men scenografen er ansvarlig for at de riktige kompromissene blir inngått uten at det hemmer forestillingen og må være en samlende entusiastisk kraft når prosessen er i gang.


Prosessen

Manusanalyse, nedbrekk og visjon

Etter at scenografen og regissøren har lest manus hver for seg, møtes man for innledende diskusjoner. Her analyserer man manus og diskuterer den kunstneriske visjonen: Hva handler stykket om? Vil vi si noe utover den opprinnelige handlingen? Hvilken tidsepoke? Hva var spesielt for denne tiden? Hva utgjør vendepunktet i manuset? I utgangspunktet er alt lov i denne fasen. Deretter ser man gjerne litt mer på manuskriptet: Hvor mange er med? Hvor mange kostymeskift? Hvilke steder er vi? Hva trenger man av inn- og utganger? Hva trenger man av rekvisitter? Vi deler stykket opp i scener og lager et praktisk nedbrekk av forestillingen. For en scenograf er det nå hoveddelen av jobben gjøres. For hvordan skal forestillingen se ut?


Design

Det er mange måter å nærme seg et stykke på De fleste scenografer har 3- 5 års utdanning så det sier seg selv at det er utallige muligheter og teknikker. Jeg velger her å konsentrere meg spesifikt rundt spel og mine erfaringer både som scenograf og publikummer.

Et spel har ofte en viss størrelse over seg. Det er en stor utfordring og en fantastisk mulighet. Scenografens oppgave blir å bistå regissøren med å fortelle historien i stort format. Det er mange måter å gjøre dette på, men jeg starter med å se på spilleplassen. Er det noe i landskapet/bygningsmassen som kan understreke dramaet? Er det en historie om maktforhold, er det vanskelig å vise dette visuelt uten f.eks. nivåforskjeller. Mange spel i Norge utspiller seg på et bygdetun der folk kommer og går på flat mark. Det ligger få muligheter til visuell dynamikk med et slikt utgangspunkt. Da bør man tilføye kontraster der man jobber med forgrunn og bakgrunn, høydeforskjeller og perspektiv. Få folk opp på takene. Bruk det du har. Har man en klynge historiske hus, bygg et til da vel. Eller hvorfor ikke bygge en ny landsby i miniatyr lengre bak mot horisonten. Dersom det er krig i stykket, så bør kanskje noe settes fyr på? Bygg klyngen med hus på nytt, men nå som nedbrente ruiner ved siden av eksisterende hus. I scenografi er alt pr definisjon lov, ingenting er riktig eller galt. Vel og merke uten at det går utover sikkerheten til aktørene.

Min erfaring med design for spel, er at det ofte velges en historisk plass og med riktig tidskoloritt både i kulisser og kostymer. Dette er vel og bra, men det er samtidig viktig å tenke på hva man egentlig forteller. Er det en kjærlighetshistorie? Et drama om makt eller frihet? Er det relevant for nåtiden? Kan man velge å dra historiske linjer fram til i dag? Kanskje er hovedpersonen nærmere nåtid i kostymet? Kommer det aktører fra storbyen til bygda ligger de kanskje klesmessig noen år fram i tid?

For å understreke tidskoloritt og samtidig fortelle noe om stykkets overordnede tema kan det være interessant å gå mot historisk epoke og det fysisk figurative. Dette for å skape kontrast. Har man valgt en spilleplass med historiske bygninger, uten nivåforskjeller, hvorfor ikke bygge et knallrødt skrågulv rundt det hele for å gi et frampek på slaget som skal stå der siden?. Har man en bygningsmasse som er litt sliten, dikt opp en renovasjon og så har du stillaser med masse nivåforskjeller. Har du historiske kostymer, trenger du kanskje ikke en historisk bakgrunn eller omvendt? Det er bare fantasien som setter grenser

Bruk det du har. Er det en skråning eller fjellvegg, sørg for at det du designer kan understreke og muliggjøre bruk av de høyder som finnes i landskapet. En ruvende fjellvegg blir enda mer ruvende om det ligger mindre objekter under. Fjellveggen er bare spennende dersom den er lyssatt og det f.eks. kan stå noen på toppen eller at det detter ned en dukke fra den. Det er alltid mulig å supplere eller fjerne i teatrets verden. Spel er pr definisjon ikke virkelighet og kan derfor aldri være tidsriktig. Historien blir alltid filtrert gjennom nåtidens smak. Står det en bygning der som ikke er historisk korrekt? Bygg en stor vegg foran i tillegg en vegg på motsatt side. Kanskje kan denne kamuflasjen av virkeligheten også si noe om stykkets kjerne? I mange spel er man på museer eller nedlagte industriområder. Scenografien kan være medskapende ved å understreke den tidligere hovedaktiviteten i området. Lager man en historie rundt et bryggeri, så er det selvsagt fint med tønner, flasker og traller, men like interessant er hva man lager øl av. Eller hvordan ser malt og humle ut? Kanskje man lager en foss av øl i bakgrunnen? Hva med et gigantisk sølvflak bak aktørene dersom stykket handler om gruvedrift? Slik jobber scenografen og det er i møtet med disse tankene og de problemer, muligheter spilleplassen og manuset gir at forestillingen tar form.

Glem heller ikke at når det gjelder spel, så har man muligheter man ikke har inne på et ordinært teater. Vann, ild, røyk, dyr og kjøretøy kan tas i bruk. Man kan ha båter som legger til på kaier, vikingsskip, brenne modeller av kirker, smelte og hugge blokker av is. I det hele tatt er det bare å gyve løs!

Personlig vil jeg og slå et slag for en utradisjonell publikumsplassering. Det er ikke gitt at publikum skal plasseres i et amfi med hodet vendt mot spilleplassen. Kanskje skal de deles opp og se på hverandre med publikum i midten? Kanskje skal de sitte i båter og se på land? Hvem vet

Spilleplassen, rent praktisk, regn, regn og atter regn

Valg av spilleplass er svært viktig. Som grekerne, må man ta valg i forbindelse med plassering:

  • lysets naturlige gang
  • akustikk
  • synsvinkler for publikum
  • hvordan kommer folk seg dit?
  • parkering
  • naboklager og støy
  • høyttalere
  • hvor skal musikerne være? Skal de være synlige for publikum?
  • ulike tribuneløsninger
  • skal det være mikrofoner?
  • hvor kaldt blir det?
  • skal det være med dyr?
Det er utallige hensyn og listen er lang.

I spelsesongen er det en ting vi ikke kommer unna - og det er regn. Det kommer til å regne, enten i prøveperioden eller under forestilling. Man må alltid tenke på naturlig drenering. Er det ikke drenering - flytt eller bruk store ressurser på det. Spel i gjørme høres morsomt ut, men er det ikke. Beslutninger om lys og lyd må også tas. Spel i nattemørke er magisk, men fordyrende og praktisk vanskelig, særlig i regn. Glem heller ikke at lys og lyd trenger tørre områder bak publikum. Scenografien bør også inkorporere høyttalere og lignende slik at de ikke forstyrrer bildet, eller tar innkikk for publikum. Nøkkelen her er kommunikasjon.

En liten notis om bruk av telt. Spiller man i et stort telt holder man seg tørr. Men et telt blir veldig varmt med solen stekende på det og tilsvarende kaldt når det står i skyggen. Varmen fra publikum og lyskastere er som regel ikke nok, selv om sommeren.

Organisasjon og administrering

Når spilleplassen er valgt, modell laget, kostymetegninger og lister produsert så skal det kommuniseres. En av scenografens oppgaver er å skape begeistring. Begeistring over hva man skal produsere sammen. Det er viktig med en god modell slik at alle involverte skjønner visjonene.

Scenografen følger med på prøver. Målet er at skuespillerne og regissør forholder seg til omgivelsene som tenkt, at det ikke sklir ut i for mange retninger med hensyn til kostymer, rekvisitter e.l. Scenografen skal også være aktivt til stede ved arbeidet i verksteder/kulissegrupper og lignende og også ovenfor de markeds- og PR-ansvarlige slik at produksjonen står fram som et samlet uttrykk.

Kort oppsummert: Scenografi kan være alt og ingenting. Det er allikevel når du tar tak i dette uoversiktlige og enorme fagfeltet at du virkelig kan få patos, stemning og drama til spelet. En scenograf vil virke avlastende på regissør og alle rundt da regissøren ofte har med enn nok med aktører, musikere, koreograf og manusforfatter. Så bruk en scenograf sammen med det gitte spilleområdet, skuespillerne, de lokale kreftene og naturkreftene og du vil få maks ut av nettopp din historie.



Relevant lesestoff
Foto fra Skottet i Buvika (Skaun 2013), scenografi Gjermund Andresen. Framføringa foregikk på et gammelt industriområde, et mølleanlegg som var i drift.


 

Foto oppe til høyre:

Ansvarlig redaktør: Egil Johansen. Redaksjonsmedlem: Berit Vordal.
E-post: post@spelhandboka.no.

Ansvarlige utgivere: Egil Johansen og Idar Lind.

Norsk spelkalender Spelnytt spelhandboka.no