SPELHANDBOKA:

 OM SPELHANDBOKA
 PRODUKSJONSMODELL

 ADMINISTRASJON
 KUNSTNERISK ANSVAR
 BINDELEDDSFUNKSJONER
 UTØVERE
 SCENE
 SERVICEFUNKSJONER
 FORESTILLING

  ARTIKLER, INTERVJUER
 VEDLEGG OG LENKER

 INNHOLD


Søk i Spelhandboka
via Google:


Samspill mellom amatører og profesjonelle

Av Nora Evensen, sceneinstruktør

De fleste spelene i Norge er et samarbeid mellom profesjonelle og amatører. En profesjonell er å forstå som en som utøver sitt yrke gjennom deltakelse i spelet. Amatørene er de som har teater som hobby ved siden av annet arbeid. Spelet som helhet er altså basert på både yrkesutøvelse og dugnadsarbeid. Spelene har ofte profesjonelle skuespillere i bærende roller på scenen. Andre nøkkelfunksjoner hvor det ofte brukes profesjonelle krefter er produksjon (produsent og evt. inspisient), regi, scenografi, koreografi, lyd-, lys- og kostymedesign. Hvor mange profesjonelle aktører som er involvert avhenger av prosjektets økonomi og lokal kompetanse. Mange spel har styrket den profesjonelle siden av produksjonen i takt med at forestillingen vokser og man ønsker å tilby publikum en større kunstnerisk helhet. Det å trekke inn profesjonelle krefter gir mulighet til å jobbe i et større format, og det gir trygghet til lokale deltakere som ikke har erfaring med teaterproduksjoner.  

Lokal rekruttering av utøvere

Den lokale interessen og deltakelsen i alle ledd av produksjonen er selve fundamentet for et spel. Det handler ofte om egen, lokal historie, og et spel kan gi store ringvirkninger i forhold til sosiale nettverk, nytt kjennskap til sambygdinger, samarbeid og nye prosjekter i kjølvannet av forestillinga. Samarbeidet med profesjonelle teaterarbeidere gir mulighet for kompetansebygging som blir liggende igjen i bygda, og som kan benyttes i langt flere sammenhenger enn teater.

Det er imidlertid ikke en selvfølge at man får med seg nok lokale krefter til rollene på scenen. Ofte trengs det både kor, mange statister og flere som er villige til å gi seg i kast med taleroller. Da er det ikke nok at en mindre kjerne er klar for å satse, man må vite at man har med seg nok folk både rundt og på scenen. Det trengs god planlegging og rekruttering i god tid for å være klar til prøvestart. Det er viktig å bruke tid på rollefordeling for at forestillingen skal fungere best mulig, og dette bør skje i god tid før prøvene starter. Å finne skuespillere etter at prøveperioden er i gang, er ikke en gunstig situasjon.

Dersom ledelsen av prosjektet er innleide profesjonelle, er de helt avhengige av lokale krefter for å rekruttere. Her er det viktig å bruke de lokales nettverk for å skape engasjement og grunnlag for rekruttering. Å spørre lokale kor om de kan tenke seg å ha spelet som et sesongprosjekt kan være en god idé. Hvis rekrutteringa går tregt, er det viktig å la terskelen for deltakelse være lav, og se på muligheter for å tilpasse prøvetida dersom noen har problemer med å få tida til å gå opp. For de som jobber ved siden av kan det blir lange og tøffe dager, og derfor er det viktig å legge opp en hensiktsmessig prøveplan hvor man unngår venting i størst mulig grad. Jeg opplever sjelden at noen angrer på at de har vært med – det er heller motsatt; de skulle ønske de hadde vært med når de sitter og ser på spelet fra tribunen.

Når et spel gjentas årlig, kan deltakerne få behov for å ta et pauseår, og da må det jobbes bevisst med rekruttering. Det er avgjørende at initiativtakerne tar en realitetsvurdering tidlig i prosessen i forhold til gjennomføringskraft lokalt. Har vi nok folk til å gjennomføre prosjektet? Hvis ikke, hvordan kan vi rekruttere flere i god tid før oppstart?

Forventninger til den profesjonelle aktøren

Roller i spel er attraktive for profesjonelle skuespillere. Det er en arena hvor man kan jobbe i et helt annet format enn innen institusjonsteatrene og i andre profesjonelle settinger. Rent skuespillermessig er det en utfordring å spille utendørs, som ofte er aktuelt i spel. Det gir også andre utfordringer å spille på en stor arena, håndtere hester, kjøretøy og annet. I tillegg er det en utfordring å samspille med lokale amatørskuespillere som ikke kjenner det teaterfaglige håndverket. Det kreves stor tålmodighet, men det gir også stor inspirasjon å jobbe sammen med noen som gjør dette av lyst og interesse. Noen ganger dukker det også opp lokale talenter som ikke står tilbake for de profesjonelles arbeid. De profesjonelle skuespillerne jobber ofte sammen med regissøren om å trekke det beste ut av alle som er med. De kan få en medspiller til å skinne, og de kan bidra i svært stor grad til å skape god stemning i prøveperioden.

Noen ganger grenser spelarbeidet over mot dugnadsarbeid, også for de profesjonelle aktørene. Dette må man være innstilt på dersom man vil delta som spelskuespiller. Det kreves tålmodighet i forhold til fremdriften i arbeidet, og de må tåle en annen arbeidssituasjon enn innenfor mer regulerte linjer i profesjonelle teaterproduksjoner.
Gode spelskuespillere er kunstneriske bærebjelker. Smitteeffekten overfor de lokale deltakerne i forhold til konsentrasjon og skuespillerfaglig kompetanse er stor. De lokale får en referanse i forhold til disse tingene som de kan dra nytte av i sitt eget arbeid.

Betydningen av kjente skuespillernavn

Det kan være nødvendig for en produksjon å engasjere kjente skuespillere for å skape fokus på forestillinga, og det er ingen tvil om at kjendiser kan være gode trekkplastre. Dette er imidlertid en balansegang i forhold til god casting. Det finnes eksempler på at man har tatt mer hensyn til å engasjere noen som trekker folk enn å finne en som passer til den aktuelle rollen. Den skuespilleren folk har sett på TV og gjerne skulle sett på scenen i akkurat deres spel, er kanskje ikke den rette til rollen i det hele tatt. Her er det viktig å tenke helhetlig og langsiktig; hva trenger denne produksjonen i år? Er det å styrke den lokale tilhørigheten? Er det å jobbe med det kunstneriske fundamentet? Utvide formatet? Gjøre scenografiske endringer? Noen ganger kan det å gjøre andre valg enn å jakte på kjendiser gi en bedre helhet for prosjektet. Et spel kan være en fin arena for å satse på lokale talenter i store roller, og det kan være et springbrett for en profesjonell karriere for nyutdannede skuespillere.

Betydningen av sosiale aktiviteter

Det sosiale aspektet i spelarbeid er en stor og viktig del av helhetsopplevelsen. Det skal være attraktivt å være med, og det bør legges til rette for en positiv opplevelse for alle som deltar. Den sosiale arenaen er også et viktig treffpunkt mellom profesjonelle og amatører, og det kan være en god idé å oppfordre de som er profesjonelt engasjert til å ta seg tid til å delta på sosiale arrangementer.

Min erfaring er at det er best med større sosiale sammenkomster i forkant og etterkant av prøvetida. Underveis er det fint å ha noen sosiale treff utenfor prøvene, men det bør ikke bli for mange i prøveperioden. En viktig del av deltakelsen er å jobbe fokusert og målrettet mot premieren, med god struktur på arbeidet og klart definerte pauser. Det skal være hyggelig å være på prøve, men blir det for mye vafler og for lange pauser blir ingenting gjort og det ender med frustrasjon og stress i oppkjøringa mot premieren.

Prøvetida i seg selv er en sosial arena hvor man kan oppleve samarbeid på en annen måte enn de fleste gjør i sin hverdag; på tvers av alder, yrke og livssituasjon skal man skape en forestilling sammen, hvor alle er like avhengige av hverandres tilstedeværelse og innsats.



Bildet viser instruktør Nora Evensen og skuespiller Stig Krogstad under prøve på Skottet i Buvika 2013. (Foto Idar Lind.)

 

Foto oppe til høyre: Skottet i Buvika 2013.

Ansvarlig redaktør: Egil Johansen. Redaksjonsmedlem: Berit Vordal.
E-post: post@spelhandboka.no.

Ansvarlige utgivere: Egil Johansen og Idar Lind.

Norsk spelkalender Spelnytt spelhandboka.no