SPELHANDBOKA:

 OM SPELHANDBOKA
 PRODUKSJONSMODELL

 ADMINISTRASJON
 KUNSTNERISK ANSVAR
 BINDELEDDSFUNKSJONER
 UTØVERE
 SCENE
 SERVICEFUNKSJONER
 FORESTILLING

  ARTIKLER, INTERVJUER
 VEDLEGG OG LENKER

 INNHOLD


Søk i Spelhandboka
via Google:


Stiklestadspelet – tradisjon og nyskaping

av Turid Hofstad
direktør Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Vendepunktet 1030

Etter Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad 29.juli 1030 ogsenere helgenkåring i Trondheim det påfølgende år, har det ikke vært stiltspørsmål ved Norge som enhet. Stiklestad 1030 hadde store konsekvenser både avreligiøs, politisk og kulturell art. Gjennom dette har Stiklestad blitt etsymbol for nasjonen Norge, og øksa som Olav ble drept med, er en del av detnorske riksvåpenet.

Spelinitiativ

De første forsøk på å få skrevet et historisk spel om dettevendepunktet, ble antakelig gjort allerede ganske snart etter krigens slutt.Initiativtakerne, lensmann Jon Marius Sul og kontorsjef Bernt Karlgård,arbeidet først med et utkast som var tenkt som innslag på et slektsstevne forfamilien Sul, og som skulle framføres i Sul. Dette er stedet hvor Olav, ifølgeSnorre, hvilte ut med hæren sin før slaget på Stiklestad. Spelgründerne såsnart at dette måtte framføres på selve Stedet, og urpremieren gikk av stabeleni utendørsamfiet på Stiklestad 29. juli 1954. Aldri har vel stedets betydningfor historiens nærvær vært mer tydelig!

Stiklestadspelets innhold

Siden dette er det framført spel på Stiklestad sist i juli hvert år, ognær 800.000 har nå sett de dramatiske beskrivelsene av vendepunktet som OlavHaraldsson og slaget på Stiklestad i 1030 innebar og innebærer. Olav Gullvågstekst og Paul Okkenhaugs musikk er sammensmeltet til et enhetlig uttrykk somskildrer hverdagsmenneskenes møte med store omveltninger. Spelet skildrer livetpå gården Sul sist i juli 1030, der de pågående politiske motsetningene levesut mellom slektninger, og der gammel og ny tru møtes. Midt i slitet for å «matafolk og fe» opplever Sul-folket at Olav med sin hær bokstavelig talt kommer innpå tunet. De sterke spenningene både i storpolitikken, mellom slekter oggårdsfolk og i enkeltmennesket utspilles midt for øynene på oss. Vi blir vitnetil et samfunn med harde prøvelser, og vi får sterke opplevelser avkonsekvenser etter Olavs fall.

Profesjonell og amatør

«Speletom Heilag Olav» framføres med 350 aktører og statister, inkludert fullt symfoniorkester,og mannskor. 10 av de sentrale rollene spilles av profesjonelle skuespillere,og svært mange av våre mest profilerte skuespillere har opp gjennom årenegjestet Stiklestadspelet.

I«Olsokorkesteret» sitter profesjonelle musikere sammen med dyktige amatører ogmusikkstudenter under ledelse av profesjonell musikalsk leder.

Dettemøtet mellom profesjonell og amatør har kjennetegnet Spelproduksjonen heltsiden oppstarten i 1954. Samarbeidet profesjonell – amatør har dannet modellfor den svært aktive teatervirksomheten i Nord-Trøndelag. Det legges også tilgrunn for de aller fleste av de mange historiske spel som har utviklet seg ikjølvannet av Stiklestadspelet.

Funksjonersom dekkes av profesjonelle er instruksjon, musikalsk ledelse, korledelse,koreografi, produksjonsledelse, lyd og lys.

Dette møtet mellomprofesjonell og amatør innebærer en styrke som preger hele Spelproduksjonen, ogSpelet har hatt en utløsende effekt for mange unge nordtrønderske talent somhar valgt å satse profesjonelt, innenfor skuespillkunst, regi, musikk ellerulike former for kunst- og kulturarbeid for øvrig.

Dugnad

Framføringav Spelet om Heilag Olav i juli hvert år er mulig gjennom at det dugnadsapparatpå godt over 700 personer tar et krafttak og stiller seg til disposisjon medsitt umåtelig sterke engasjement, sin kompetanse og gjennomføringskraft.«Frivillighetsapparatet» på Stiklestad er et viktig lim i hele spelproduksjonen.Omfanget av dugnadsinnsatsen er estimert til mellom 10 og 11 årsverk.

Dugnadsinnsatsog amatørmedvirkning organiseres av «Spelnemnda» som har ansvaret for årekruttere, utvikle og lede alle frivillige og amatører.

I 2013 ble dugnadsinnsatsenpå Stiklestad belønnet med den nasjonale frivillighetsprisen for den betydeligeinnsatsen i og omkring Spelet. Dette er til stor inspirasjon for allefrivillige, og det bringer ny energi inn i produksjonen.

Så kan man spørre:

Hva er spelprodusenten Stiklestad NasjonaleKultursenter sin videre strategi? Hvordan kan vi se for oss at Stiklestadspeletkan framføres videre framover mot 2030?

Utvikling

Fordet første er det viktig å ikke se på Spelet som en repetisjonsøvelse; vi skalikke lage blåkopier av forrige års forestilling. Vi vet at det i Olav Gullvågstekst og i Paul Okkenhaug musikk er en kraft som vil vare lenge. Dette stoffetengasjerer nye kunstneriske ledere, skuespillere og sangere til å forme stadignye versjoner av dette stoffet, og det er vår hensikt å slippe til nye, godekrefter for å gi nye vinklinger og utforme nye uttrykk. Gjennom en slikholdning tror vi også det stadig vil være interessant for instruktører og andrekunstneriske ledere å komme til Stiklestad.

I dette utviklings- ogfornyingsperspektivet er det helt sentralt å ha med seg dugnadsapparatet. Disserepresenterer et lokalt eierskap, et engasjement og en gjennomføringskraft sombare blir viktigere og viktigere. Dugnadsapparatet er også svært opptatt av atSpelet utvikler seg og gjennomgår ulike former for videreutvikling - oginspirerer også dem. Samtidig skal Spelet kunne kombinere både tradisjon ognyskaping, både når det gjelder forestillingens innhold og uttrykk. Godorganisering og kommunikasjon mellom frivillighetsapparat og StiklestadNasjonale Kultursenter som ansvarlig produsent er en viktig forutsetning forvedlikehold og utvikling av Spelet. Dugnadsfolket skal stadig være det sterkeuttrykket for lokal forankring. De vil representere en betydelig ressurs ogdiskusjonspartner innenfor arbeidet med all utvikling på Stiklestad framover.

Synlig fornying - nå i form av nattforestilling

Forprodusenten er det absolutt nødvendig at utvikling av Spelet synliggjøres, ogat den foregår innenfor alle områder av produksjonen. Fra de siste årene kandet her nevnes: nytt «hærmannshus» som inneholder fasiliteter og garderober formedvirkende, kostymelager og systue. Det er bygd nye benker for det storepublikummet. Det er investert i overbygd orkestergrav slik at forestillingenkan gjennomføres med symfoniorkester. Lyddesign og lyddekking har vært etsatsingsområde de siste årene. I 2010 ble det gjennomført et betydelig visueltløft med nye kostymer og rekvisita. I tillegg til at nye instruktører engasjeres– bidrar alt dette til et stadig trykk på produksjonen og på produsenten, slikat man ikke hviler. Man kan verken hvile på laurbær eller la seg passivisere aveventuelle nedturer.

Synlig fornying i 2013 varat Spelet ble framført som lyssatt forestilling, midt på natta. Dette var etbetydelig løft for hele produksjonen, for alle frivillige og for publikum. Skjebnenatta29.juli 1030 fikk en ekstra dimensjon med lyssatt spel. Dette gjør atnattforestilling videreføres!

Nyproduksjon

Stiklestad Nasjonale Kultursenter driver en helårlig virksomhet, og et viktigstrategisk poeng for å holde Spelet vitalt er et sterkt utviklingsperspektivfor Stiklestad generelt. Fra 2000 er «Olsokdagene på Stiklestad» etablert somen av landets store festivaler – med «Spelet om Heilag Olav» som det største ogmest synlige enkeltprogrammet. Omkring Spel-forestillingene presenteres et hundretallsandre program; utstillinger, forestillinger, konserter, vandreteater,populærforedrag og seminar. Spelet er en inspirasjon for videre utvikling avfestivalen, og festivalen styrker også spelet. Annen utvikling, som bygging avmiddelaldergården Stiklastadir og formidling av Stiklestadhistorier her, girmulighet for å fortelle aktualiserte historier om tida før og omkring 1030.Disse supplerer og støtter historiene som fortelles i Spelet. Gjennom slikenyetableringer og nyproduksjoner kan publikum merke aktualiteten i«Olavshistorien»: spørsmål som makt og avmakt, tvil og tro, rett og galt,enkeltmennesket i forhold til samfunnet, endring og omveltning i forhold tildet kjente og tradisjonsbundne. Slike nyproduksjoner vil kunne støtte opp omskiftende Spel-instruktørers arbeid med å vise at dette stoffet angår oss ogengasjerer oss i dag.

Debatt

Stiklestad har alltid vært knyttet til en levende debatt. Stiklestad erhistorisk sett en offentlig talerstol. I dag framstår talerstolrollen gjennomdebattprogram, foredragsserier, «årets olsokprofil» og ulike seminar. Utviklingav Spelet her vært debattert helt siden urpremieren og det er et betydeligengasjement for Spelet gjennom hele året. Kultursenteret ser på dette som endel av det sterke «eierskapet» til Spelet, og at mange anser det som skjer påStiklestad som viktig. Den stadig pågående debatten omkring ulike løsninger påforestillingene, er selvsagt et resultat av at spelforestillingen lever. Detteskaper debatt, og det er viktig at det gjør det, også! Et totalt fravær avmeningsutveksling omkring spelforestillingene, ville antakelig vært uttrykk fordalende interesse. Vi er opptatt av å tilrettelegge for debatt på en god måte.Det er vesentlig at alle er meningsberettiget og at debatten er åpen og synlig.

Fellesløft

Utvikling av Stiklestad har hele tiden vært preget av fellesløft. Dettegjelder for Spelet spesielt og også generelt for utvikling av hele virksomhetenpå Stiklestad. Vi vil gjerne holde tak i de kvalitetene som ligger i et sliktfellesløft, også i årene som kommer. Fellesløftet innebærer samarbeid mellomprofesjonell og amatør, mellom frivillig og ansatt. Det preges også av samarbeidetmellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og kirkemiljøene på Stiklestad og iNidaros. Næringsliv bidrar sterkt til utvikling av Spelet og av Stiklestad, ogdette innebærer en tilgang på økonomi og kompetanse som har stor betydning forvidere utvikling. Kombinasjon av offentlig innsats og næringslivets medvirkningvurderes som vellykket. Når det gjelder poengtering av fellesløftet forStiklestad, er kombinasjonen lokalt engasjement, regional utvikling ognasjonalt prosjekt helt uslåelig. Stiklestad Nasjonale Kultursenters eiere,Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, ønsker videre utvikling også iårene som kommer.

Ambisjon – tradisjon - nyskaping

OlavHaraldssons fall i 1030 er en av de viktigste hendelsene i norsk historie.Konsekvensene er store for oss i dag og vil formodentlig også være det i årenesom kommer. Dette gjør det riktig å ha en høy ambisjon for Stiklestad og for«Spelet om Heilag Olav»; det skylder vi også de ambisiøse spelgründerne.

Ifortsettelsen må vi fremdeles ha sterk tro på kraften som ligger i selveStiklestadnavnet og i Stiklestadhistorien - som grunnlag for videre utvikling.Vi må ha en ydmykhet overfor det å skulle forvalte et nasjonalt merke, en sterktradisjon og et sterkt engasjement. Det er også av strategisk betydning å læreog la seg inspirere av andre som lykkes godt og å stadig søke å forbedre seg.

Det er produsentens klaremål at Spelet om Heilag Olav skal framføres på Stiklestad i mange, mange årframover. Hvis dette skal bli mulig, må det fortsatt satses på utvikling avforestillingen, på frivillighetsapparatet og på nye produksjoner som utdyper ogstøtter spelhistorien og Spelets historier. Slik kan «alle spels mor» fortsattberøre og bevege. Slik kan tradisjon og nyskaping kombineres, og slik kanSpelet overleve tusenårsmarkeringen for slaget på Stiklestad i 2030.

Stiklestad 2014
Turid Hofstad

 

Foto oppe til høyre:

Ansvarlig redaktør: Egil Johansen. Redaksjonsmedlem: Berit Vordal.
E-post: post@spelhandboka.no.

Ansvarlige utgivere: Egil Johansen og Idar Lind.

Norsk spelkalender Spelnytt spelhandboka.no