SPELHANDBOKA:

 OM SPELHANDBOKA
 PRODUKSJONSMODELL

 ADMINISTRASJON
 KUNSTNERISK ANSVAR
 BINDELEDDSFUNKSJONER
 UTØVERE
 SCENE
 SERVICEFUNKSJONER
 FORESTILLING

  ARTIKLER, INTERVJUER
 VEDLEGG OG LENKER

 INNHOLD


Søk i Spelhandboka
via Google:


Én produksjonsleders tanker og erfaringer om produksjonsledelse

Av Martin Hynne

I en produksjon innenfor speltradisjonen, hvor de fleste historiske spel og friluftsspel  hører hjemme, er produksjonsleder direkte underlagt spelorganisasjonens styre.

Selv har jeg vært produksjonsleder for «Spelet om Heilag Olav» gjennom 4 år fra 2010 t.o.m. 2013. «Spelet om Heilag Olav» er også ofte benevnt som «Stiklestadspelet», og omtales gjerne også som «Alle spels mor». I dag er det Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) som er produsent av Spelet om Heilag Olav og det er således kultursenterets direktør som er dette spelets teatersjef. Som produksjonsleder for «Spelet om Heilag Olav», rapporterer jeg således direkte til direktøren ved SNK. «Spelet om Heilag Olav» inngår som en del av den helårlige virksomheten ved SNK. Det er den viktigste enkeltproduksjonen som underbygger kultursenterets hovedoppgave med formidling av historien omkring Slaget på Stiklestad i 1030, Olav den Hellige og konsekvensene av denne kanskje viktigste enkelthendelsen i norsk historie som skjedde for snart tusen år siden.

Jeg er blitt utfordret på å formulere noen synspunkter som jeg anser å være nyttige erfaringer å dele med andre spelprodusenter hva angår produksjonsleders oppgaver.

Produksjonsleder for en teaterproduksjon utøver den operative ledelse for gjennomføring av produksjonen gjennom alle faser fra planlegging, organisering, framdrift, sluttrapportering og evaluering.

For enhver spelproduksjon er det helt avgjørende at organiseringen er på plass. Dette vil være spelorganisasjonens styre sitt ansvar og er det første praktiske gjøremål styret setter i gang etter at idé, manus etc. og vedtak om oppstart av nytt spel og produksjon av dette er gjort.

En av de aller viktigste oppgaver til produksjonsleder er etter min oppfatning, arbeidet med kontraktene for alle aktører og medvirkende som er berettiget honorar og/eller annen form for kostnadsgodtgjøring. Dette vil i de fleste tilfelle gjelde for de kunstneriske lederne, profesjonelle skuespillere, musikere osv. Det er helt avgjørende at det legges grundig arbeid i kontraktene slik at de er innenfor rammene av skatte- og avgiftsbestemmelsene og at de ikke gir grunnlag for diskusjoner i etterkant om plikt til skattetrekk, feriepengeberettigelse, om det kommer arbeidsgiveravgift i tillegg til selve honorarsatsen osv.

Det er dessuten viktig at kontraktene klargjør at all reisedekning, opphold, diett osv. er kostnadsgodtgjøring for faktiske kostnader og derfor betinger dokumentasjon av disse kostnadene, enten ved framleggelse av bilag eller ved bruk av statens satser for slik kostnadsdekning. Man skal være oppmerksom på at dersom slik kostnadsdekning ikke håndteres korrekt, vil skattemyndighetene oppfatte dette på linje med honorar og det vil derfor være både skatte- og avgiftspliktig.

Min erfaring er at instruktører, flere og flere skuespillere, musikere og andre profesjonelle aktører har opprettet egne selskaper og foretrekker å få honoraret utbetalt som selvstendig næringsdrivende. Dette må produsentene forholde seg aktivt til og utforme kontrakter som tar utgangspunkt i at honoraret er fastsatt som utbetaling til selvstendig næringsdrivende. Som følge av dette blir hele kontraktssummen utbetalt til aktøren uten skattetrekk og det er ikke avgiftspliktig. Det bør gå fram av kontrakten at dersom aktøren likevel ønsker utbetaling som skattepliktig, vil det skattepliktige honorarbeløpet bli redusert tilsvarende satsen for arbeidsgiveravgiften (14,1 %).

En spelproduksjon kjøper gjerne andre tjenester fra ulike tilbydere, som f.eks lyd og lys. Men det kan også være leie av diverse utstyr, materiell, kjøp av tjenester fra lag og foreninger, grunneier osv. Også her gjelder det at det er viktig å inngå avtaler på forhånd som er gjennomarbeidet og ikke gir mulighet for ulike tolkninger i ettertid.

Dersom det er gjort et grundig og godt arbeid ved avtale- og kontraktsinngåelsene, vil dette lette arbeidet mye under prøve- og forestillingsfasen.

I selve produksjonsfasen, som starter lenge før prøvene, er det viktig for produksjonsleder å ha kontinuerlig oversikt over hvordan produksjonen ligger an i de ulike ledd. Det er derfor helt avgjørende å ha løpende kontakt med samtlige ledd i produksjonen. Dette vil være dels gjennom direkte kommunikasjon med de enkelte ledd og gjennom produksjonsmøter. Hvilken form produksjonsmøtene skal ha, vil nok være ulik fra produksjon til produksjon eller fra gang til gang alt etter hva møtet skal avgjøre. Tidlig i produksjonen vil de viktigste deltakerne på produksjonsmøte være produksjonsleder sammen med de kunstnerisk ansvarlige. Senere vil de som skal jobbe praktisk med de ulike elementene måtte komme sterkere inn i møtene.

De aller fleste friluftsspel har et stort frivillighetskorps i produksjonen. Det er frivillige som amatørskuespillere og aktører og det er frivillige i ulike produksjonsledd og i støttefunksjoner. Blant disse finnes personer med lang produksjonserfaring fra sentrale roller i styring og gjennomføring av produksjonen. Jeg vil tro det gjelder for de aller fleste friluftsspel at gjennomføring uten et stort frivillig engasjement og deltakelse ville vært umulig.

Som produksjonsleder er det viktig å forholde seg til de frivillige på en «profesjonell» måte. Det må utvises tilstrekkelig respekt for at disse menneskene har valgt å delta i produksjonen på helt frivillig basis og uten noen form for godtgjøring. Samtidig må produksjonsleder ikke være redd for å stille krav til også de frivillige både når det gjelder kvalitet og gjennomføringsevne.

Når en produksjon er kommet så langt som at de kunstneriske prøvene starter, vil ansvaret for gjennomføringen av dette overlates til inspisienten. Det er inspisientens oppgave å lede så vel prøvene som forestillingene, og det er viktig at produksjonsleder ikke overtar inspisientens funksjoner.
Produksjonsleders oppgave blir å støtte gjennomføringen av det sceniske og sørge for at alle ledd i produksjonen med de ulike støttefunksjoner, som parkering, billettsalg, vakthold etc. fungerer som forutsatt.

Dette var kort om erfaringer og tanker jeg har gjort meg om det å være produksjonsleder for et historisk og/eller friluftsspel. Andre har sikkert noen andre tanker – som sikkert kan være vel så gode. Men i alle fall, jeg ønsker alle andre arrangører av slike spel – lykke til med sin produksjon!


Relevant lesestoff:


 

Foto oppe til høyre:

Ansvarlig redaktør: Egil Johansen. Redaksjonsmedlem: Berit Vordal.
E-post: post@spelhandboka.no.

Ansvarlige utgivere: Egil Johansen og Idar Lind.

Norsk spelkalender Spelnytt spelhandboka.no