SPELHANDBOKA:

 OM SPELHANDBOKA
 PRODUKSJONSMODELL

 ADMINISTRASJON
 KUNSTNERISK ANSVAR
 BINDELEDDSFUNKSJONER
 UTØVERE
 SCENE
 SERVICEFUNKSJONER
 FORESTILLING

  ARTIKLER, INTERVJUER
 VEDLEGG OG LENKER

 INNHOLD


Søk i Spelhandboka
via Google:


Dette skal du gjøre
- 10 råd for dramaturger

av Terje Lindberg

Googler du «dramaturg» får du fort opp spørreordene «what is». 2 millioner treff der de fleste prøver å fange inn yrket i en fattbar beskrivelse. Spelhandboka.no dukker også opp med en fin definisjon. «Hva er en dramaturg?», følges opp med spørsmålet: «Hva gjør en dramaturg?», og så litt mer kritisk: «Er dramaturgen nødvendig?». I institusjonsteatrene nok dramaturgene slått rot. Noen spirer, andre råtner, og noen utgjør en fin dekorasjon rundt teatersjefen mest som blomstrende busker. Dramaturgen er en rådgiver med en forventet kompetanse i dramatiske tekster, dramatiske strukturer, tekstutvikling, kreativ ledelse, produksjonsrådgiving og formidling. I spelindustrien er dramaturgen en mer sporadisk gjest. En fremmed, en fiende, en perifer venn som står utenfor produksjonsidyllen og gir råd, kritikk, og oppmuntring. En konsulent som hvisker «Dette funker ikke», «Her må du kutte». «Hvem faen tror du at du er?» er en instinktuell reaksjon på dramaturgens arbeidsform. Skuespillere ønsker å speile seg i frykt og kjærlighet fra rekvisitører og regissører. Dramaturgen elsker deg ikke. Regissøren ønsker et ekko av beundring og underkastelse skuespillere og scenografer. Dramaturgen respekterer deg ikke. Dramaturgen står ikke under eller over. Dramaturgen står bortenfor. For å se det hele i perspektivet av kvalitet. Det som til slutt omsettes i billetter.

Jeg skal forsøke å sammenfatte min erfaring som dramaturg gjennom 10 råd, oppfordringer, eller refleksjoner for å bli en god dramaturg. Jeg har arbeidet som «løsdramaturg» på filmprosjekter. Det er en type jobb der du går inn med analytisk ekspertise for å forbedre. Jeg har jobbet som utviklingsprodusent for tv-drama der jobben går ut på å finne dramaet, få finansiert det, og så til slutt utviklet det til innspillingsklart prosjekt. Du er der for å organisere. Og jeg har ikke minst jobbet som husdramaturg i teatret og utviklet repertoar, assistert enkeltproduksjoner, og forsøkt å definere rollen som dramaturg gjennom prøving og feiling. Du er der for å kritisere og inspirere. En liten anekdote: Det stormet rundt NRK Drama og vanemessig ble det ropt at hoder måtte kuttes og sjefen ta med seg hatten. Dagsrevyen hentet inn et sannhetsvitne fra forfatterne som kunne fortelle at NRK Drama var et byråkratisk monster som sjelløst kvelte all kreativitet. Beviset var at han (eller var det hun) hadde fått beskjed av konsulenten at: «…det måtte skje noe vesentlig på side 7(!)». Og ja, konsulenten var meg. Og det er fremdeles et av mine viktigste råd: La det skje noe vesentlig på side 7, eller mer rendyrket: La noe skje! Det er derfor dramaturger er der i ulike former og med ulike stemmer – for å formidle kunnskap og synspunkter om dramatikk og den evige jakten etter hva som fungerer.


Råd 1: Les!

Dette er det grunnleggende en dramaturg må gjøre: lese. Lese seg opp, lese seg inn, lese seg til innsikt i det aktuelle prosjektet og alt, alt som har relevans. La meg komme med et anbefaling til den som liker å lese seg utover dramaturgien og skaffe seg en grunnleggende innsikt i fortellerkunst: 7 basic plots, av Christopher Booker. Han har brukt 37 år på å skrive boka og du kan bruke et liv på bruke innsikten som finnes der. Løp og kjøp. Den fins på amazon.com til en grei pris. Utover dette mer generelle rådet så er det helt essensielt at du leser manus en gang til og en gang til, helt til du kan se fortellingen foran deg situasjon for situasjon, scene for scene, og sekvens for sekvens. Du skal kunne se strukturen i stykket foran deg. Både det som skjer som dramatisk handling, de handlingene som er underforståtte, og de dramatiske linjene til hver karakter. Leser du slik blir du den beste samtalepartneren til både regissør og skuespillere. Som dramaturg må du finne deg en enkel og oversiktlig måte å notere ned du leser på. Du kan for eksempel lage din egen hendelses- og handlingsanalyse. Hva skjer i scenen? Hva gjør den enkelte? Hvordan påvirker handlingene de ulike karakterenes handlinger? Hvor er vendepunktene? Hvordan er vurderingene? Din lesning er helt avgjørende for jobben din og dramatikk er ikke enkelt å lese. Det meste står bortenfor de konkrete replikkene og din jobb er å fange inn alt i en dypere forståelse av hva som egentlig skjer.

Råd 2: Gjør research!

Du er ofte en av de første fagfunksjonene som blir hyret på en produksjon. Sammen med regissør og scenograf. Researchen er for å inspirere andre til kreativitet. Hva du undersøker er avhengig av stykket naturligvis, men ikke begrens deg. Hvis du mener at musikk er viktig for stykket foreslå vilt og vidt. Mener du scener fra filmer du liker kan inspirere vis dem. Hvis du mener historiske fakta, statistikk, sosiologiske studier, psykologiske eksperimenter kan opplyse: kjør på! Du er den som har som oppgave å være produksjonens akademiker. Lag en scrapbook, eller en faktamappe som slitesterkt kan gå på omgang. Researchen er ikke ferdig med leseprøven. Vær behjelpelig og del skuespillernes nysgjerrighet. Gjør tynt til tykt!


Råd 3: Vær ryddig!

Det er du som har som oppgave å sørge for at det juridiske rundt manus er i orden. At det settes opp kontrakter. At du setter deg inn avtaleverket som du finner på dramatiker.no, og at du holder en ryddig dialog med forfattere og rettighetshavere. Vær nidkjær på å spørre om avtalene er i orden rundt musikkbruk og annet rettighetsbelagt materiale. Store og små endringer må formidles og lytt til innvendinger og arvinger som betrakter manus som hellige tekster. Og ha aldri ambisjon om å være medforfatter som dramaturg. Det er en helt annen rolle. Mest som en parentes, men likevel: Det finnes eksempler på dramaturger som har involvert seg så mye i utviklingen av et manus at de føler at det er de som skapt teksten. Og vil krediteres for det. Og forfatteren sier nei. Og du truer med rettsak. Ikke gå den veien. Vil du skrive dramatikk. Skriv! Men som dramaturg er du rådgiver og det er mer en nok. Og ryddig!


Råd 4: Bland deg inn i ting du ikke har noe med!

Det finnes ingen gitt avgrensning for dramaturgrollen. Du utformer den selv i samspill med nei og ja. Du er med på å gi råd rundt repertoar i teatret. Eller gi vurdering av en tekst i forbindelse med et spel. Gi ditt beste råd og uttrykk din ærligste mening. Jeg satt engang overfor en spelforfatter som ivrig dramaturg og foreslo og foreslo ditt fremfor datt mens forfatteren satt med hendene på magen og lyttet med det ene øret. I det jeg var ferdig sa han: «Fint. Da gjør du de endringene». Et sjokkerende fritt mandat fra en erfaren forfatter som hadde fått honorar. Det du sier forplikter og vil du prosjektets beste er du den beste dramaturgen. Bland deg inn i rollebesetningen. Delta på alle faggruppemøtene. Still spørsmål. Men noe om alt. Dramaturgen er sitt eget fagmiljø. Dramaturgen har en profesjon som er preget av utenforskap, isolasjon, og ofte frustrasjon over grenseløsheten i jobben og begrensningene i produksjonen. Men hold motet oppe og være tilstede!


Råd 5: Vær kritisk!

Du er i praksis ledelsens representant på produksjonen. Det vil si at du har plikt og portefølje til å være kritiker og til å stille spørsmål ved rare, dårlige og dumme valg. En teaterproduksjon har alltid et element av selvfortryllelse ved seg. En skjør grense mellom godt og dårlig. Det er finnes regissører som smisker for skuespillere uten synlig resultat eller skuespillere som dominerer alt og alle. Du er vitne til prosesser som fører på avveier og bortkastede prøver på noe som aldri vil fungere. Spør og grav og grip inn. Husk du har en eksklusiv rolle i salen som ikke bare skal se på scenen, men sette blikket i vidvinkel for fange inn fremdrift og kvalitet. Så, sorry to say, du er ikke der for å bli populær!


Råd 6: Vær coach!

Dramaturgen skal ikke bare ha blikket ned i manus og ørene festet til replikken. Du får etter hvert mye erfaring med kreative prosesser. Den viktigste dialogen underveis har du med regissøren. Finn en samarbeidsform som gjør at dere kan ha daglig gode samtaler. Erfaring gir deg etter hvert en stil. Spør så deg selv om du kan forfine stilen gjennom å utvikle deg som coach. Det vil si: Stiller du gode spørsmål, lytter du godt, er du støttende? Det viktigste er at de du snakker med ser problemene, men viktigst at de finner gode løsninger selv. Kreative prosesser er alltid i skyggelandet mellom tvil og tro, og du er den som kan gi produksjonen ny retning i kritiske faser.


Råd 7: Bær kniv!

Etter hvert som produksjonen skrider frem blir det mer og mer klart hva som fungerer eller ikke. På et punkt blir produksjonen både blind og sta. Vær den som bærer kniv og foreslå kutt selv om det er jobbet med mye for få det til å flyte og funke. Du er ikke bare ledelsens representant, men også publikums. En produksjon arbeider seg frem mot premiere og du er den som kan foregripe suksess eller stum kjedsomhet. Lukk øynene og se for deg situasjon, scene og sekvens og føl kjedsomheten, overflatiskheten, forfengeligheten og se hva som lyser og leker. En dramaturg brenner ikke helvete for sitt nei eller ja, men for sitt tja. Tja, det funker kanskje, tja, det blir bedre på neste prøve. Åpne øynene for produksjonen og foreslå løsninger.


Råd 8: Sørg for at det skjer noe vesentlig på side 7!

Teater er en komposisjon av elementer som utforsker menneskets vilkår. Dramaturgi er språket vi kan undersøke disse elementene på og få dem til å skape mening og medlevelse. Dramaturgi er et analytisk og kaldt språk. En avart av matematikk for det handler om noe som utfolder seg i tid, og en dialekt av fysikken fordi dramatiske strukturer beviser årsak og virkning. Rent konkret, underveis i produksjonen, formidle analysen din på en forståelig måte med vekt på struktur. Hvordan scenen ivaretar vendepunktene i stykket og hvordan skuespillerne får tydeliggjort vurderingene. Prøv å skape et formidlingsrom og en formidlingsform der du har en ukentlig oppsummering av «problems to fix» sett fra dramaturgiens ståsted. Brenn ikke inne med det du tenker, men vær konstruktiv og tydelig!


Råd 9: Vær en god formidler!

Du er ofte den som skal møte publikum, eller markedet. Bygg opp gode presentasjoner, og ta denne delen av jobben alvorlig. Du skal fortelle publikum hvordan dette stykket angår dem. Sette det inn i dramahistorisk sammenheng. Snakke med kjærlighet og interesse om forfatteren. Fortelle anekdoter fra prøvene. Gjøre alt for å få publikum til å føle at de får et unikt innsyn i en magisk verden som vil dem noe. Det er din oppgave å skrive i programmet, skrive artikler, samarbeide med markedsavdelingen. Tilby, tilby, og ikke minst komme med gode formuleringer og skrive et synopsis (sammenfatning) av stykket og hva produksjonen vil med det. Opp på scenen med deg!


Råd 10: Ta vare på deg sjøl!

Dette er det viktigste rådet. Du er ikke kunstner som dramaturg. Du er ikke forfatter som dramaturg. Du er ikke regissør som dramaturg. Du er ikke sjef som dramaturg. Du er en satellitt i mørket. Du går i bane rundt scenen og blinker bare for det øyet som ser. Det du gir kollektivet absorberes i skuespillernes selvforståelse og slukes og fortæres av regissøren. Du er byråkrat og kritiker og tilrettelegger. Du inspirerer. Du opplyser. Du gir. Og jobben din består av begynnelser. For det meste det. For ved teppefall er du glemt fordi det meste du gjør, gjør du med en usynlig hånd. Som trekker og skyver. Hva tror du på? Hva inspirerer deg? Hva vil du? Dramaturgi er et gammelt fag og en ung profesjon. Verden må ha mennesker som kan og viderefører det viktigste vi gjør: Kunsten å fortelle. Vær stolt av den oppgaven, gjør godt arbeid, og ta vare på deg sjøl!


Relevante lesestoff:

 

Foto oppe til høyre: Elden.

Ansvarlig redaktør: Egil Johansen. Redaksjonsmedlem: Berit Vordal.
E-post: post@spelhandboka.no.

Ansvarlige utgivere: Egil Johansen og Idar Lind.

Norsk spelkalender Spelnytt spelhandboka.no