SPELHANDBOKA:

 OM SPELHANDBOKA
 PRODUKSJONSMODELL

 ADMINISTRASJON
 KUNSTNERISK ANSVAR
 BINDELEDDSFUNKSJONER
 UTØVERE
 SCENE
 SERVICEFUNKSJONER
 FORESTILLING

  ARTIKLER, INTERVJUER
 VEDLEGG OG LENKER

 INNHOLD


Søk i Spelhandboka
via Google:


Hvilken rolle spiller spel?

av Jon Nygaard

Historiske og lokale spel er i de senere år blitt en viktig del av kommuners omdømmebygging og profilering og oppfattes som en ressurs i forbindelse med økonomisk utvikling og næringsutvikling.  Spel brukesav mange kommuner aktivt til å profilere så vel næringsmessige muligheter som kommunens kvaliteter som bosted og besøkssted. Flere og flere spel er derfor også blitt kommunale foretak, enten eid direkte av kommunene eller aktivt støttet økonomisk og på andre måter av kommunen.

De tydelige forbildene for denne utviklingen er de spel som har levd lenge og som er blitt lokale og nasjonale møteplasser. Dette gjelder først og fremst Spelet om Heilag Olav på Stiklestad i Verdal og det nasjonale kultursenteret som er bygget opp i tilknytning til det. Men også relativt nye spel, som Elden, er blitt en viktig del av profileringen av bergstaden og verdenskulturarvstedet Røros. Den kommunen der det lokale spelet spiller den relativt største rollen, er Karolinerspelet i Tydal der mer enn halvparten av kommunens innbyggere er direkte eller indirekte involvert.  Det er derfor ofte lett å få kommunen med på nye spel-prosjekter dersom de presenteres som eller oppfattes som et bidrag til å profilere kommunen i kampen om næringsetablering og tilflytting.

Skal spel få betydning for utvikling av steds identitet, profilering og næringsutvikling, forutsetter dette imidlertid en bred oppslutning ikke bare fra kommunens politikere og byråkrater. I tillegg må det komme private aktører, som for alle spel er den lokale banken;  for noen den store industribedriften, som Aker Verdal eller Norsk Hydro, eller de lokale industribedriftene som typisk på Røros; kraftlaget eller kraftprodusenten, som i Tydal. Men først og fremst forutsetter spel en bred oppslutning fra innbyggerne. Uten frivilligheten i alle ledd og bredden og kompetansen i alle ledd, blir det ikke mulig å bygge opp et spel og holde det levende år etter år. Uten en lokal entusiasme og vilje, blir det ikke noe spel. Og dermed er vi ved det grunnleggende spørsmålet om kommunen, kommunens politikere og administrasjon, selv om de aldri så gjerne vil, kan spille noen rolle i etableringen og driften av et spel – og hvilken rolle de eventuelt kan spille.

For ser vi på destore og langlivede spel, har de alle startet med en eller noen få ildsjeler. Spelet om Heilag Olav var opprinnelig Natterast på Sul og inngikk i et ganske så lokalt slektsstevne for slekta Sul øverst i Verdal. Det er flere små kommuner som lykkes i å utvikle et spel enn store. Det gjelder blant andre Tydal, Steigen og Engerdal.Det er på små steder i kommunen og ikke i kommunes sentrum at spel utvikler seg og overlever. Mostraspelet i Bømlo, Olsokspelet i Tylldal i Tynset, Kinnaspeleti Flora og skal vi utvide spel-begrepet, Peer Gynt på Gålå i Nord-Fron.

Grunnen til at små kommuner og små steder i kommunene i så stor grad kan utvikle spel, er at spel er et kollektivt samhandlingsprosjekt som forener aktive på tvers av profesjoner. Slike prosjekter er lettere å mobilisere på mindre steder der man kjenner hverandre bedre og har lang erfaring i felles samarbeid gjennom dugnad. Lokale spel vil derfor også være en viktig indikator for innbyggernes vilje til handling i perioder med dramatiske endringer som truer stedets eksistens - og en indikator for omstillingsevne og vilje til utvikling. I denne sammenhengen kan vi se både Spelet om Heilag Olav og Kristkongane på Moster som svar på utbyggingen av storindustrien Aker, Verdal og Aker, Stord eller Olsokspelet i Tylldal som et svar på omleggingen av riksvei 3 som før gikk gjennom Tylldal og reduserte bygda til en utkant i Tynset.

Den helt avgjørende faktoren for liv eller død for alle spel, er publikum. Alle spel vil mer eller mindre være avhengige av et lokalt publikum – og lokalt kan i et grisgrendt land som Norge bety et publikum innenfor en temmelig stor omkrets. Eksempelvis er det lokale publikummet til Anna i Ødemarka i Engerdal samlet fra en radius på nærmere 20 mil. Det lokale publikummet for Sol av Isfolket og Elden kommer fra hus og hytter mer eller mindre i gangavstand på Fagernes og Røros. Skal de lokale komme og viktigere komme igjen år etter år, må det lokale spelet fortelle fortellingen om stedet.  Stedsidentiteten er i stor grad basert på myter om stedet som må opprettholdes og bekreftes ved hjelp av historier og historiske referanser som gjør stedet enestående i sammenligning med andre steder. Det er de særtrekkene som skiller det fra andre som gjør at stedet kan opprettholdes som sted. Anna i Ødemarka er en slik typisk fortelling om å kunne overleve i utkanten eller ødemarka, basert på en faktisk person og hennes erfaringer. Det som markerte Tylldal fra stasjonsbyen Tynset var at bygda var det historiske sentret i området med kirke fra middelalderen. Olsokspelet ble derfor forankret i middelalderen og pilegrimsrutene gjennom bygda. Karolinernes dødsmarsj var den store historiske begivenheten som hadde gitt Tyldal en rolle i historien. Både Mostraspelet og Stiklestadspelet er knyttet til merkesteinene i kristningen av Norge. Kinnaspelet, Songen ved det store djup, knyttes til det som var hovedkirken i området og til de viktige vendepunktene i kirkens historie i middelalderen og ved innføringen av reformasjonen.

Det som er typisk lokalt og forankret i det lokale stedets historie, er samtidig det typiske og interessante i et nasjonalt perspektiv. Den lokale fortellingen om Anna i Ødemarka ble med Dagfinn Grønosets bok en suksess med over 100 000 solgte eksemplarer. De viktige stedene i kristningen av Norge er ikke bare lokale, men nasjonale. Pilegrimsleden og innføringen av reformasjonen hadde ikke bare lokal, men nasjonal betydning. Alle spel som bygger på en lokal fortelling som samtidig er fortellingen om da stedet hadde nasjonal betydning eller hvor den lokale fortellingen er et typisk eksempel i den nasjonale fortellingen, vil ha alle muligheter til å trekke til seg et stort, nasjonalt publikum. Disse spelene vil kunne få en betydning ut over seg selv og bli rituelle møtesteder.

En av hovedårsakene til at antallet spel i Norge er blitt så mange og mangfoldige og har fått et så enestående stort publikum, er at de foregår utendørs. I et land med et kaldt og regnfullt klima skulle man ikke tro at vi skulle finne teaterformer som minner om de store utendørsforstillingene i antikken i det solfylte Hellas eller Italia. Når dette likevel er tilfelle, er en viktig forklaring at nordmenn er et friluftsfolk. Er det noe vi kan, så er det å møte opp og lage folkefest i all slags vær både sommer og vinter, enten det er VM på ski, OL på Lillehammer eller hurtigrutens ferd mot nord døgnet rundt. Hos få andre folk inngår naturen på samme måte som i Norge i den felles identitet og forståelse. Naturen blir handlingsstedet som felles myter og historiske minner kan knyttes til. Den blir noe bestandig som knytter de historiske hendelsene til dagens generasjoner. Det naturlige hjemlandet eller hjemstedet tolkes som et slags utvidet hjem.

Derfor er attraksjonen ved mange spel nettopp spillestedet eller tidspunktet. Kinnaspelet er det klareste eksemplet på spillestedets attraksjon. Naturen som attraksjon er også det dominerende elementet i Marispelet ved Rjukan når Rjukanfossen slippes i gammel velde på slutten. Både for Kinnaspelet og Marispelet er også reisen med båt og buss og den siste vandringen til spillestedet en viktig del av forberedelsen til forestillingen. Publikum kobles langsomt ut av nåtiden og over i forestillingens tid. I Olsokspelet i Tylldal spiller den vide utsikten og himmelen med i spillet. I Karolinerspelet i Tydal er det den faktiske kulda og snøen i januar som spiller en viktig rolle.

Ingen innendørsteatre kan gi en tilsvarende totalopplevelse av teatret som Peer Gynt på Gålå når to fly kommer lavt inn over publikum ved åpningen av andre del eller kunne gi samme dybde og stemning i sluttscenen mot et speilblankt Gålåvann. Ingen innendørsteatre kan ha en scene med spillevinkel på mer enn 180 grader og med så store variasjoner i plan og høyder som Elden foran slegghaugene på Røros. Ved hjelp av naturlig og kunstig lys forvandles den gjennom spilletiden fra midtsommer til iskald vinter.


Foto, fra øverst og nedover:

Spelet om Heilag Olav, Stiklestad
Elden, Røros
Olsokspelet i Tylldalen, Tynset
Peer Gynt ved Gålåvannet, Nord-Fron

 

Foto oppe til høyre:

Ansvarlig redaktør: Egil Johansen. Redaksjonsmedlem: Berit Vordal.
E-post: post@spelhandboka.no.

Ansvarlige utgivere: Egil Johansen og Idar Lind.

Norsk spelkalender Spelnytt spelhandboka.no