Stiklestadspelet
Stiklestadspelet –tradisjon og nyskaping
Av Turid Hofstad,
tidligere direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter
Vendepunktet 1030
Etter Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad 29.juli 1030 og senere helgen kåring i Trondheim det påfølgende år, har det ikke vært stilt spørsmål ved Norge som enhet. Stiklestad 1030 hadde store konsekvenser både avreligiøs, politisk og kulturell art. Gjennom dette har Stiklestad blitt et symbol for nasjonen Norge, og øksa som Olav ble drept med, er en del av det norske riksvåpenet.
Spelinitiativ
De første forsøk på å få skrevet et historisk spel om dette vendepunktet, ble antakelig gjort allerede ganske snart etter krigens slutt. Initiativtakerne, lensmann Jon Marius Sul og kontorsjef Bernt Karlgård,arbeidet først med et utkast som var tenkt som innslag på et slektsstevne for familien Sul, og som skulle framføres i Sul. Dette er stedet hvor Olav, ifølge Snorre, hvilte ut med hæren sin før slaget på Stiklestad. Spelgründerne så snart at dette måtte framføres på selve Stedet, og urpremieren gikk av stabelen i utendørsamfiet på Stiklestad 29. juli 1954. Aldri har vel stedets betydning for historiens nærvær vært mer tydelig!
Stiklestadspelets innhold
Siden dette er det framført spel på Stiklestad sist i juli hvert år, ognær 800.000 har nå sett de dramatiske beskrivelsene av vendepunktet som Olav Haraldsson og slaget på Stiklestad i 1030 innebar og innebærer. Olav Gullvågs tekst og Paul Okkenhaugs musikk er sammensmeltet til et enhetlig uttrykk som skildrer hverdagsmenneskenes møte med store omveltninger. Spelet skildrer livet på gården Sul sist i juli 1030, der de pågående politiske motsetningene leves ut mellom slektninger, og der gammel og ny tru møtes. Midt i slitet for å «mat a folk og fe» opplever Sul-folket at Olav med sin hær bokstavelig talt kommer innpå tunet. De sterke spenningene både i storpolitikken, mellom slekter og gårdsfolk og i enkeltmennesket utspilles midt for øynene på oss. Vi blir vitne til et samfunn med harde prøvelser, og vi får sterke opplevelser av konsekvenser etter Olavs fall.
Profesjonell og amatør
«Spelet om Heilag Olav» framføres med 350 aktører og statister, inkludert fullt symfoniorkester,og mannskor. 10 av de sentrale rollene spilles av profesjonelle skuespillere,og svært mange av våre mest profilerte skuespillere har opp gjennom årenegjestet Stiklestadspelet.
I «Olsokorkesteret» sitter profesjonelle musikere sammen med dyktige amatører og musikkstudenter under ledelse av profesjonell musikalsk leder.
Dettemøtet mellom profesjonell og amatør har kjennetegnet Spelproduksjonen heltsiden oppstarten i 1954. Samarbeidet profesjonell – amatør har dannet modellfor den svært aktive teatervirksomheten i Nord-Trøndelag. Det legges også til grunn for de aller fleste av de mange historiske spel som har utviklet seg i kjølvannet av Stiklestadspelet.
Funksjoner som dekkes av profesjonelle er instruksjon, musikalsk ledelse, korledelse, koreografi, produksjonsledelse, lyd og lys.
Dette møtet mellom profesjonell og amatør innebærer en styrke som preger hele Spelproduksjonen, og Spelet har hatt en utløsende effekt for mange unge nordtrønderske talent som har valgt å satse profesjonelt, innenfor skuespillkunst, regi, musikk eller ulike former for kunst- og kulturarbeid for øvrig.
Dugnad
Framføringav Spelet om Heilag Olav i juli hvert år er mulig gjennom at det dugnadsapparat på godt over 700 personer tar et krafttak og stiller seg til disposisjon med sitt umåtelig sterke engasjement, sin kompetanse og gjennomføringskraft.«Frivillighetsapparatet» på Stiklestad er et viktig lim i hele spelproduksjonen. Omfanget av dugnadsinnsatsen er estimert til mellom 10 og 11 årsverk.
Dugnadsinnsats og amatørmedvirkning organiseres av «Spelnemnda» som har ansvaret for å rekruttere, utvikle og lede alle frivillige og amatører.
I 2013 ble dugnadsinnsatsenpå Stiklestad belønnet med den nasjonale frivillighetsprisen for den betydeligeinnsatsen i og omkring Spelet. Dette er til stor inspirasjon for allefrivillige, og det bringer ny energi inn i produksjonen.
Så kan man spørre:
Hva er spelprodusenten Stiklestad Nasjonale Kultursenter sin videre strategi? Hvordan kan vi se for oss at Stiklestadspeletkan framføres videre framover mot 2030?
Utvikling
For det første er det viktig å ikke se på Spelet som en repetisjonsøvelse; vi skal ikke lage blåkopier av forrige års forestilling. Vi vet at det i Olav Gullvågstekst og i Paul Okkenhaug musikk er en kraft som vil vare lenge. Dette stoffet engasjerer nye kunstneriske ledere, skuespillere og sangere til å forme stadig nye versjoner av dette stoffet, og det er vår hensikt å slippe til nye, gode krefter for å gi nye vinklinger og utforme nye uttrykk. Gjennom en slik holdning tror vi også det stadig vil være interessant for instruktører og andre kunstneriske ledere å komme til Stiklestad.
I dette utviklings- og fornyingsperspektivet er det helt sentralt å ha med seg dugnadsapparatet. Disserepresenterer et lokalt eierskap, et engasjement og en gjennomføringskraft som bare blir viktigere og viktigere. Dugnadsapparatet er også svært opptatt av at Spelet utvikler seg og gjennomgår ulike former for videreutvikling - og inspirerer også dem. Samtidig skal Spelet kunne kombinere både tradisjon og nyskaping, både når det gjelder forestillingens innhold og uttrykk. God organisering og kommunikasjon mellom frivillighetsapparat og Stiklestad Nasjonale Kultursenter som ansvarlig produsent er en viktig forutsetning forvedlikehold og utvikling av Spelet. Dugnadsfolket skal stadig være det sterke uttrykket for lokal forankring. De vil representere en betydelig ressurs og diskusjonspartner innenfor arbeidet med all utvikling på Stiklestad framover.
Synlig fornying - nå i form av nattforestilling
For produsenten er det absolutt nødvendig at utvikling av Spelet synliggjøres, og at den foregår innenfor alle områder av produksjonen. Fra de siste årene kandet her nevnes: nytt «hærmannshus» som inneholder fasiliteter og garderober formedvirkende, kostymelager og systue. Det er bygd nye benker for det store publikummet. Det er investert i overbygd orkestergrav slik at forestillingen kan gjennomføres med symfoniorkester. Lyddesign og lyddekking har vært et satsingsområde de siste årene. I 2010 ble det gjennomført et betydelig visuelt løft med nye kostymer og rekvisita. I tillegg til at nye instruktører engasjeres– bidrar alt dette til et stadig trykk på produksjonen og på produsenten, slikat man ikke hviler. Man kan verken hvile på laurbær eller la seg passivisere aveventuelle nedturer.
Synlig fornying i 2013 varat Spelet ble framført som lyssatt forestilling, midt på natta. Dette var et betydelig løft for hele produksjonen, for alle frivillige og for publikum. Skjebnenatta 29.juli 1030 fikk en ekstra dimensjon med lyssatt spel. Dette gjør at nattforestilling videreføres!
Nyproduksjon
Stiklestad Nasjonale Kultursenter driver en helårlig virksomhet, og et viktigstrategisk poeng for å holde Spelet vitalt er et sterkt utviklingsperspektivfor Stiklestad generelt. Fra 2000 er «Olsokdagene på Stiklestad» etablert somen av landets store festivaler – med «Spelet om Heilag Olav» som det største og mest synlige enkeltprogrammet. Omkring Spel-forestillingene presenteres et hundretalls andre program; utstillinger, forestillinger, konserter, vandreteater, populærforedrag og seminar. Spelet er en inspirasjon for videre utvikling avfestivalen, og festivalen styrker også spelet. Annen utvikling, som bygging avmiddelaldergården Stiklastadir og formidling av Stiklestadhistorier her, gir mulighet for å fortelle aktualiserte historier om tida før og omkring 1030. Disse supplerer og støtter historiene som fortelles i Spelet. Gjennom slikenyetableringer og nyproduksjoner kan publikum merke aktualiteten i «Olavshistorien»: spørsmål som makt og avmakt, tvil og tro, rett og galt, enkeltmennesket i forhold til samfunnet, endring og omveltning i forhold til det kjente og tradisjonsbundne. Slike nyproduksjoner vil kunne støtte opp omskiftende Spel-instruktørers arbeid med å vise at dette stoffet angår oss ogengasjerer oss i dag.
Debatt
Stiklestad har alltid vært knyttet til en levende debatt. Stiklestad erhistorisk sett en offentlig talerstol. I dag framstår talerstolrollen gjennom debattprogram, foredragsserier, «årets olsokprofil» og ulike seminar. Utvikling av Spelet her vært debattert helt siden urpremieren og det er et betydeligengasjement for Spelet gjennom hele året. Kultursenteret ser på dette som endel av det sterke «eierskapet» til Spelet, og at mange anser det som skjer på Stiklestad som viktig. Den stadig pågående debatten omkring ulike løsninger påforestillingene, er selvsagt et resultat av at spelforestillingen lever. Dette skaper debatt, og det er viktig at det gjør det, også! Et totalt fravær avmeningsutveksling omkring spelforestillingene, ville antakelig vært uttrykk fordalende interesse. Vi er opptatt av å tilrettelegge for debatt på en god måte. Det er vesentlig at alle er meningsberettiget og at debatten er åpen og synlig.
Fellesløft
Utvikling av Stiklestad har hele tiden vært preget av fellesløft. Dette gjelder for Spelet spesielt og også generelt for utvikling av hele virksomheten på Stiklestad. Vi vil gjerne holde tak i de kvalitetene som ligger i et sliktfellesløft, også i årene som kommer. Fellesløftet innebærer samarbeid mellomprofesjonell og amatør, mellom frivillig og ansatt. Det preges også av samarbeidetmellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og kirkemiljøene på Stiklestad og i Nidaros. Næringsliv bidrar sterkt til utvikling av Spelet og av Stiklestad, og dette innebærer en tilgang på økonomi og kompetanse som har stor betydning for videre utvikling. Kombinasjon av offentlig innsats og næringslivets medvirkningvurderes som vellykket. Når det gjelder poengtering av fellesløftet forStiklestad, er kombinasjonen lokalt engasjement, regional utvikling ognasjonalt prosjekt helt uslåelig. Stiklestad Nasjonale Kultursenters eiere, Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, ønsker videre utvikling også iårene som kommer.
Ambisjon – tradisjon - nyskaping
Olav Haraldssons fall i 1030 er en av de viktigste hendelsene i norsk historie. Konsekvensene er store for oss i dag og vil formodentlig også være det i årene som kommer. Dette gjør det riktig å ha en høy ambisjon for Stiklestad og for «Spelet om Heilag Olav»; det skylder vi også de ambisiøse spelgründerne.
I fortsettelsen må vi fremdeles ha sterk tro på kraften som ligger i selve Stiklestadnavnet og i Stiklestadhistorien - som grunnlag for videre utvikling. Vi må ha en ydmykhet overfor det å skulle forvalte et nasjonalt merke, en sterktradisjon og et sterkt engasjement. Det er også av strategisk betydning å læreog la seg inspirere av andre som lykkes godt og å stadig søke å forbedre seg.
Det er produsentens klaremål at Spelet om Heilag Olav skal framføres på Stiklestad i mange, mange år framover. Hvis dette skal bli mulig, må det fortsatt satses på utvikling avforestillingen, på frivillighetsapparatet og på nye produksjoner som utdyper ogstøtter spelhistorien og Spelets historier. Slik kan «alle spels mor» fortsattberøre og bevege. Slik kan tradisjon og nyskaping kombineres, og slik kan Spelet overleve tusenårsmarkeringen for slaget på Stiklestad i 2030.
Stiklestad 2014
Turid Hofstad