Publisert 11. November 2021

5-6-7-8! Koreografen teller opp!

av Anett Hjelkrem, koreograf

---

Å bruke koreograf i spelsammenheng er noe som blir mer og mer vanlig ettersom fokus på dans og bevegelse har blitt større også i andre sceniske sammenhenger. I mitt arbeid som koreograf har jeg gjort mange typer spel med ulike behov for bevegelse, dans og forflytninger og noen av disse erfaringene vil jeg i denne artikkelen dele med dere.

Skaff deg oversikt og snakk sammen

Et godt samspill i det kunstneriske teamet er alfa omega slik at forestillingen oppleves som helhetlig og gjennomarbeidet. Snakk sammen og ha jevnlig møter så unngår man misforståelser. Dessuten er det jo veldig inspirerende å være kreativ med de andre i teamet, den ene gode ideen leder gjerne til flere. Etter å ha lest manus er det tid for å gå gjennom behovet for koreografi med regissøren slik at vi har en felles forståelse for oppgaven og hvilken arbeidsmengde som kreves. Noen ganger har regissøren en klar bestilling, andre ganger er det mer opp til deg hva du ser for deg av muligheter.
Våg å vær på tilbudssiden med innspill og kreative ideer i denne fasen, det kan gjøre den lille forskjellen på det ferdige produktet.
Stykkets tidsepoke, tema og form er også noe du må ta hensyn til når du skal starte ditt kreative arbeid.

Når man har satt seg inn i stykket og lest manus, kommer turen til musikken og til komponisten eller den som er musikalsk ansvarlig. Det kan være mange utfordringer i musikken som for eksempel tempo, lengde på mellomspill, sjanger, uttrykk osv. Etter å ha avklart disse tingene er det bare å lytte til musikken, la seg inspirere og la tankene og kreativiteten boble.
I prøveperioden vil jeg fremheve repetitørens viktige funksjon i innstuderingen av koreografien, både med og uten sang. Veldig ofte er det valgt en løsning med ferdig innspilte øvefiler og det er for så vidt greit i noen tilfeller, men personlig foretrekker jeg en fast repetitør. Mye kan forandre seg både musikalsk og tekstmessig så da er det optimalt at repetitøren er med på denne prosessen så tidlig som mulig

Hvordan ser scenografien i spelet ut? Som regel har scenografen jobbet ut en modell i miniatyr slik at jeg vet hvordan det ferdige resultatet er tenkt, og har man ikke en modell er det fint med bilder eller video av spillplassen også. Viktig i min videre jobbing blir da å tilpasse koreografien i scenografien. Hvilket underlag er det? Sand, grus, berg, gress, betong eller sceneelementer? Størrelsen på spillplassen og andre fysiske elementer må jeg også ha opplysninger om før jeg starter arbeidet med å koreografere.
Har produksjonen i tillegg en dyktig kostymedesigner som ivaretar både det visuelle uttrykket og som sørger for funksjonelle kostymer er man heldig. Når både kostymene, musikken, lyden, lyset, regien og koreografien spiller hverandre gode er det artig med spel!

Hvem og hva skal koreograferes?

De fleste spel har et ensemble bestående av skuespillere, sangere og dansere som skal koreograferes og det betyr nødvendigvis ikke at alle skal danse. Bare det å forflytte seg organisert kan være en del av koreografien. Her står profesjonelle og amatører side om side, både unge debutanter og gamle travere skal koreograferes slik at det ser bra ut. Store fellesnummer, opptrinn bare med barn, pardans, solodans, heksedans, streikeopptog, gruvedans, dans med stoler, sildtønner, speil, stokker, masker, lykter og sykler for å nevne noen av virkemidlene som kan brukes. Her er jo de visuelle mulighetene uendelige for å skape magi med koreografi.

Selv om dans og bevegelse har blitt mye mer allment med årene er det ikke gitt at alle har like mye erfaring og for mange er det uvant og muligens litt utenfor komfortsonen å skulle uttrykke seg fysisk i en slik sammenheng. Kanskje har også noen dårlige erfaringer med koreografi fra tidligere produksjoner og er litt skeptisk. Noen synes også det er vanskelig å skulle synge samtidig som det gjøres trinn og bevegelse.

Uansett, gjør det enkelt. Ikke lag trinn og vanskelige kombinasjoner til et ensemble i en slik setting, det virker både malplassert og lite hensiktsmessig. Det er viktig å skape tillit og bygge trygghet i et ensemble og klarer man det er halve jobben gjort. Da er det morsommere å være koreograf og ikke minst aktør.
Er man så heldig å ha en spisskompetanse som dansere med i en spelproduksjon så kan man heller legge mer avansert koreografi på disse.

Opphavsrett, royalty og honorering

På lik linje med all annen kunstnerisk virksomhet er også koreografien åndsverkbeskyttet og tilhører koreografen. Koreografen er opphavsmann/kvinne til verket og råder over dette i henhold til åndsverkloven. På sidene til Norske Dansekunstnere www.norskedansekunstnere.no kan man lese en hel del om dette emnet. Der finner man også kontraktformular for koreografer, satser for honorering, royalty, bruksrett og andre betingelser som kan være nyttig å ha kunnskap om.

Det viktigste før du begynner arbeidet med en produksjon er at det foreligger en kontrakt mellom koreograf og produsenten av forestillingen og da er det viktig som jeg innledningsvis nevnte at du har gjort et overslag over arbeidsmengden. Det er forskjell på to opptrinn av lett karakter til ti større koreografiske tema og fire dansenummer. Uansett om er du medlem av Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger eller ikke, så kan det være greit å vite hva som er de gjeldene satser for honorering som et utgangspunkt for ditt arbeid.

Det er en utfordring for frilansere/selvstendig næringsdrivende å få gode nok kontrakter man kan leve med og av.
I scenekunstfeltet i krysningen mellom amatør/semiproff/proff opplever koreografer ofte at satsene ligger under tariff så gjør en god jobb med å forhandle frem et best mulig honorar ut ifra de forhold som rår.

Hva er nøkkelen til suksess?

Det å jobbe som koreograf i spelsammenheng fordrer at du liker å jobbe med mennesker, du bør ha en pedagogisk tilnærming og ikke minst en tålmodighet til å guide både små og store aktører frem mot målet. Du skal formidle både fysisk og verbalt og helst med et stort engasjement!
I amatørsegmentet er ensemblet sjelden fulltallig på prøve så man må belage seg på å bruke tid på å repetere stoffet opp til flere ganger slik at alle får det med seg før man kan gå videre. Dette er en velkjent problemstilling og vanskelig å unngå da de medvirkende er med på frivillig basis og har både annen jobb og et liv utenom teaterarenaen.
(Hurra for alle dyktige inspisienter som holder styr på fraværsstatistikken!)
Uansett utfordringer i prøveperioden er dette en gjeng med store hjerter som banker for spelet sitt og som regel kommer vi i mål til premieren.

Mye av suksessen ligger i forberedelsene så gjør alltid godt forarbeid og møt forberedt til den jobben du skal utføre, men selv da kan uforutsette ting oppstå. I den sammenheng skal jeg koste på meg en selvopplevd historie fra koreografiens verden. Etter å ha studert en sangtekst om gauper
koreograferte jeg et helt ensemble til å fly rundt med vinger i en stor fuglekoreografi og var veldig fornøyd med resultatet. Neste dag var det en av aktørene som tilfeldigvis la en bok om ”Våre norske villdyr” foran meg i kaffepausen og på forsiden der var det bilde av en stor gaupe. Gaupa har som kjent ingen vinger så denne blemmen utløste stor latter og jeg går ennå under navnet ”Gaupa” i visse kretser.
En gauk som jeg trodde det var er derimot en fugl som tilhører gjøkfamilien og den HAR vinger!

GAUP,GAUK,GAUP,GAUK…..ligner litt da til mitt forsvar.

Humor er et viktig element i koreografien, glem ikke det 🙂

LYKKE TIL !