Å skrive dramatikk er et eget fag

 

Av Ingeborg Eliassen og Idar Lind

 

Med dramatikk (eller drama) mener vi tekst skrevet for å bli framført av skuespillere (på scene, film eller fjernsyn).

En dramatiker er en forfatter som har spesialisert seg på å skrive dramatikk (eller som veksler mellom dette og andre former for tekst).

Mange spelmanus er laget ved at flere i miljøet har dannet ei manusgruppe der de har samarbeidet om å samlet stoff og å skrive ut manuskriptet. I følge hovedfagsstudent Kari Vågen er det få slike spel som har blitt stående i ettertid. Den største "gjenbruksprosenten" fant hun i gruppa spel som er skrevet av profesjonelle forfattere.

 

Hvem skal skrive spelet?

Det er en fordel at den aktuelle forfatteren har erfaring med å skrive for teater, men også debutanter har skrevet gode spelmanuskript. Har dramatikeren lite erfaring, kan det være fornuftig å alliere seg med en person som kan fungere som dramaturg (tekstkonsulent).

Det vil være naturlig å begynne med å lete mellom skriveføre folk i lokalmiljøet, profesjonelle eller amatører. En fordel med dramatiker fra lokalmiljøet, er at dette styrker den lokale identiteten. En fordel med å engasjere en forfatter utenfra, er at vedkommende kan se det som dere er blinde for.

Det er også mulig å kontakte amatørteatermiljøet i regionen for å få gode råd om aktuelle dramatikere. Profesjonelle dramatikere er organiserte i Norske Dramatikeres Forbund, der kan du få ei liste over folk som tar på seg slike oppgaver.

Valget av dramatiker vil legge føringer for sluttresultatet. Velger dere en dramatiker med lang erfaring i å skrive konvensjonelle spel, vil dere oftest vite omtrent hva dere får. En dramatiker med brei erfaring fra andre former for dramatikk, vil kunne levere et mer ukonvensjonelt manuskript - om det er dette dere vil ha.

Om spelet skal ha mye sang og musikk, er det viktig å huske at ikke alle dramatikere egner seg like godt til å skrive musikkdramatikk. Gode visetekster er ikke alltid gode teatersanger. Å kombinere en tilfeldig dramatiker med en tilfeldig komponist er ofte uheldig. Resultatet blir gjerne best når kjemien mellom disse to er god.

Bruk tid på å lete etter den rette dramatikeren!

 

Dramatiker søkes

Dramatikeren sitter antagelig midt i et arbeid med et stort verk når du ringer. Han eller hun vil helt sikkert bli glad for å bli spurt, men nå spørs det om dramatikeren kan eller får lyst til å legge arbeidet til side for å skrive et bestillingsverk. Kan du tilby lønn, har du store muligheter.

Når dere har fått tent en dramatiker på idéen, er det på tide å bli formell. Dere er nå i ferd med å pådra dere forpliktelser og trenger en organisasjon som kan stå ansvarlig. Det kan være at styret i ungdomslaget, teaterlaget eller koret har sagt seg villig til å være ansvarlig for spelet. Hvis ikke må dere stifte en organisasjon (lag, stiftelse, forening).

Enkelte teatre har ansatt dramatikere, men normalt er dette et frilansyrke. Det betyr at dramatikeren ikke får lønn fra en fast arbeidsgiver, men får honorar når vedkommende selger et manuskript. Dramatikeren kan også skrive en utviklingskontrakt med et teater eller en organisasjon/gruppe. Da får dramatikeren utbetalt honoraret i porsjoner underveis. Normal prosedyre for dette finner du i Dramatikerforbundets forslag til kontrakt.

Norsk kulturråd finansierer ei støtteordning for dramatikere som ønsker å videreutvikle en idé eller et prosjekt på egen hånd. Her kan dramatikeren selv søke om lønn i 1-3 mnd. Mer informasjon finner du i avsnittet om finansiering og støtteordninger.


Kontrakt

I kontrakt med dramatiker bør det stå når manus skal være ferdig, hvor stort honoraret skal være og hvordan det skal utbetales. Norske Dramatikeres Forbund har utarbeidet et forslag til kontrakt.

Størrelsen på honoraret kan diskuteres i hvert enkelt tilfelle. Legg merke til at honoraret er forskudd på 15% royalty. Den endelige utbetalingen til dramatikerene er altså avhengig av billettsalget.

Legg også merke til at dramatikeren skal ha siste del av forskuddet utbetalt når manuskriptet er antatt, ikke når det blir oppført.


Forskjellige arbeidsmåter

Noen dramatikere vil kunne gå inn i manusgruppa og diskutere og fabulere, forske og grave før de trekker seg tilbake for å skrive stykket ferdig. Kanskje ønsker de å holde kontakten under skrivinga for å få støtte og for å prøve ut idéene sine etter hvert.

Noen dramatikere kan aksepter at dere stiller helt spesifikke krav:

- Det skal handle om den italienske skuta som gikk på grunn her.
- Mannskoret skal være med.
- Alle jentene på jazzballetten (14 stykker) må ha like store roller.
- Det må være trekkspill, for Petter er tre ganger norgesmester.
- Det skal vare en og en halv time med pause på midten så vi kan selge fiskesuppe fra May-Britts Kjøtt og Vilt i pausen, for hun skal sponse lydanlegget.
- Og så må det være med minst to hester.
- Og helst noen sauer.
- Og happy end.

Teoretisk kan det bli et stykke av dette, men så trange rammer kveler skaperkraften.

Andre dramatikere vil ikke ha stramme rammer og foretrekker å jobbe helt selvstendig (gjøre undersøkelser på egen hånd, lese gamle dokumenter, intervjue folk på eldresentret, sitte på "åstedet" og kjenne på stemninga). Husk at det gjelder det samme for dramatikeren som alle andre i en produksjon, hun eller han må få gjøre arbeidet til sitt. Dramatikeren har samme mål som dere andre; ei forestilling som er best mulig.

En mulig arbeidsmåte som ikke har vært vanlig i spelproduksjoner, er at dramatikeren samarbeider med skuespillerne og instruktør som improviserer fram teksten.


Synopsis

Dramatikeren kan bli bedt om å levere en kort oversikt over de viktigste hendelsene i historia (et synopsis). Dette er i mange tilfeller et krav når det skal søkes om penger.

Mange dramatikere mener at det er meningsløst å lage en slik oversikten før manuskriptet er ferdigskrevet, mens andre skriver best når de har tenkt ut det meste på forhånd. Problemet for de som hater å skrive synopsis, er ikke at oppdragsgiveren kan bli misfornøyd fordi verket blir forskjellig fra det som er lovet. For dem er det å skrive det samme som å undersøke hvordan ting henger sammen. Hvordan kan det ha vært? Hva kan ha skjedd? Hvordan reagerte han da hun gjorde det? Forfatteren blir kjent med karakterene og miljøet hun skriver om mens hun skriver. Noen forfattere snakker gjerne om verket de skriver på, mens mange opplever at karakterer og situasjoner dør om de blir tatt ut i lyset for tidlig. Må de levere et synopsis, løser mange dette dilemmaet med å konstruere et synopsis som tilfredsstiller kravene og legger det bort før de går i gang med å skrive det egentlige stykket.

Å skrive et manus er et arbeid som kommer til å ta lang tid, ett til to år. Enkelte søknader om støtte må være levert før kontrakt skrives. Dessuten må oppdragsgiveren ha sikret at finansieringen av manusarbeidet er i orden - selv om produksjonen skulle bli skrinlagt før prøvestart.

Eksempel:

Juni 2012 (eller tidligere): Uformell avtale med dramatiker
Juni 2012 - januar 2013: Arbeide med finansiering
Januar 2013: Skrive kontrakt med dramatiker
Januar 2014: Manuskriptet noenlunde ferdig
Februar - juni 2014: Prøver og justering av manus
Juni 2014: Premiere

Om dere har danna ei manusgruppe, må en i gruppa få ansvar for kontakten med dramatikeren. Med eller uten synopsis er det en fordel for produksjonen at en del punkter er avklart med dramatikeren så tidlig som mulig:

- valg av spelplass
- hva slags roller som skal med
- hvor mange skuespillere som trengs
- om det skal være musikk
- om det skal være sanger
- om det trengs lydanlegg
- om det trengs lysanlegg
- om det skal være med husdyr
- om spesielle store, dyre eller kompliserte konstruksjoner.

Relevant lesestoff:

Råd til dramatikar frå produsent - av Arnljot Grimstad.

Manusgruppe

Språkkonsulent

Dramatikere om sine egne erfaringer med å skrive spel:

Dramatikaren som nesten-helt
- av Rolf Losnegård

Skriv slutten først!
- Intervju med Hans Rotmo


Om opphavsrett:

Clara (Informasjonssentral for opphavsrett og klarering.)

Lov om opphavsrett til åndsverk


Manushjelp

Dramatikkens hus


Organisasjoner

Norske Dramatikeres Forbund

NOPA, Norsk forening for komponister og tekstforfattere