Dramaturgen

av Terje Lindberg

---

Googler du «dramaturg» får du fort opp spørreordene «what is». 2 millioner treff der de fleste prøver å fange inn yrket i en fattbar beskrivelse av «Hva er en dramaturg?», som følges opp av spørsmålet: «Hva gjør en dramaturg?», og så litt mer kritisk: «Er dramaturgen nødvendig?». I denne artikkelen skal vi forsøke å besvare disse spørsmålene gjennom å se nærmere på yrket dramaturg. Som et forsøk på oppklaring kommer også 10 råd til dramaturger.

Er dramaturgen nødvendig? Og mer spesifikt, er dramaturgen nødvendig hvis du skal sette opp et spel? Svaret er naturligvis nei. Like unødvendig som egen scenograf, koreograf, musikalsk leder eller regissør for den del, hvis man ønsker å jobbe mer kollektivt og i tro på sant amatørskap. Disse kunstneriske leder- og rådgiverfunksjonene blir ikke nødvendige før man vil bruke penger på profesjonalisering av spelet. Jo, regissør og scenograf og koreograf og sånne er innlysende, men dramaturg – må vi ha det? Det lange svaret er her.
Begynn og les!

I institusjonsteatrene har dramaturgene slått rot. Noen spirer, andre råtner, og noen utgjør en fin dekorasjon rundt teatersjefen. Dramaturgen er en rådgiver med en forventet kompetanse i dramatiske tekster, dramatiske strukturer, tekstutvikling, kreativ ledelse, produksjonsrådgiving og formidling. I spelindustrien er dramaturgen en mer sporadisk gjest. En fremmed, en fiende, en perifer venn som står utenfor produksjonsidyllen og gir råd, kritikk, og oppmuntring. En konsulent som hvisker «Dette funker ikke», «Her må du kutte». «Hvem faen tror du at du er?» er en instinktuell reaksjon på dramaturgens arbeidsform. Skuespillere ønsker å speile seg i frykt og kjærlighet fra rekvisitører og regissører. Dramaturgen elsker deg ikke. Regissøren ønsker et ekko av beundring og underkastelse skuespillere og scenografer. Dramaturgen respekterer deg ikke. Dramaturgen står ikke under eller over. Dramaturgen står bortenfor. For å se det hele i perspektivet av kvalitet. Det som til slutt omsettes i billetter.

En mer uhøytidelig definisjon på en dramaturg er den mørkkledde med en bekymret mine på benken bak teatersjefen. Det er mye sant i det. I likhet med alle yrkesgrupper i teatret er også dramaturgen der for å virkeliggjøre sitt drømmeteater. I likhet med de fleste som jobber i teatret ser de skuespillerne legge den i ruiner for n-te gang. Hadde vi satt opp en liste med hvem hater hvem i teatret er det mest syrlige forholdet mellom skuespillere og dramaturg. Dernest dramaturg og scenograf. Dernest regissør og dramaturg. Da regner jeg ikke forholdet mellom dramatiker og dramaturg. Av den enkle grunn at dramatikeren er ikke en del av teatret. Ennå og aldri. Hvem elsker dramaturger? Det er ikke et urimelig spørsmål. Skuespillere blir elsket. Likeså regissører. Teatersjefer opplever blaff av kjærlighet. Dramaturger? Dette handler om den primære rollen som dramaturg: Kritikeren. En som sitter i prøvesalen for å «kvalitetssikre» produksjonen. Hurtig riss ned på blokka eller døsig kjedsomhet. Dramaturgen er en stadig påminning om teatersjefens ambisjon og om at det ikke er lenge til publikum sitter der. Kritikerrollen kan forvaltes på mange måter. Unge kvinnelige dramaturger tar rollen som «The good girl» og syns det meste er veldig fint. Unge mannlige tar rollen som «soldaten» og syns det meste er dritt. Eldre dramaturger blir etter hvert så forutsigbar i kritikken at de andre i teatret kan leve med den. Enten moderlig tilrettevisning eller evig vanemessig fiendskap. Rollen som kritiker har også en annen funksjon: Teatret er hierarkisk og de fleste har en usikker karriere. Dramaturgen blir sett på som teatersjefens assistent. Det finnes en indre samtale i teaterhuset lukket for de som blir omtalt: Skuespillere og regissører. Dramaturgen spionerer, sladrer, varsler. Slik er det også i spelene, frie ensembler og prosjekter. Samtalen i det indre rommet pågår, og dramaturgen er ofte til stede.

De fleste dramaturgene kommer fra universitetene. De er mer eller mindre halv- eller fullstuderte og har alle vært innom de teatervitenskapelige instituttene. Nå kommer det en ny generasjon med spesialisert høgskoleutdanning fra utlandet. Uansett er dramaturgene akademikere. Et skrekkens ord i teatret fremdeles vel. Dette i en tid da utdanningsnivået i teatret er forbigått av publikums. På mange måter likner dramaturgen mer «dem» enn «oss». Dramaturgen skriver artikler om stykkene i teaterprogrammet. De leder spesialkvelder for teaterforeninger og andre interesserte. Av og til deltar de i debatter om teatrets fremtid, manglende kontakt med samfunnet, og situasjonen for ny dramatikk. Dette er kanskje en like viktig rolle som kritikerrollen. Dramaturgen som formidler garanterer at teatret har kunnskap om det de spiller og refleksjon rundt det de gjør.

Dramaturgi som fag har ingen naturlig yttergrense og kanskje heller ikke noen kjerne. Faget har tradisjonelt hatt den dramatiske teksten foran seg, men ser vi på utvidet på dramaturgi som begrep handler det om situasjonens innebygde muligheter. Dramaturgi kan utvides til å være læren om situasjonens muligheter og rekkevidden av handlinger. Dermed er faganvendelsen uendelig. Slik kan dramaturgi sammenliknes med meteorologi: Vi ser alle skyene, men meteorologen vet hvordan de oppsto og hva vi har i vente. På samme måte kan dramaturgen analysere situasjoner og foreslå mulige utfall - og gi råd om hva vi bør gjøre. Da har dramaturgi blitt redskap for fremtidstenkning. Vi snakker da i en verden der årsak og virkning henger sammen. Da er vi Aristoteles verden som så på dramaturgi som forbundet med våre etiske og emosjonelle behov. Vi er også i psykologen Carl Gustav Jungs verden som hevdet at vi har dramaturgiske mønstre nedfelt i hjernen vår som bestemmer valgene våre og ordner drømmene våre.
I Norge er faget er nytt og profesjonen likeså. Tradisjonelt var dramaturgen også dramatiker. Da er vi i Tyskland på midten av 1700-tallet. I Norge fikk teatrene litterære konsulenter på begynnelsen av forrige århundre, men det er ikke før på 70-tallet at det ble faste stillinger på teatrene som en egen faggruppe. Og det er først nå at vi har en liten gjeng som kan livnære seg som frilansere. Selve profesjonen har heller ikke etablert noen yttergrense. Ofte gjør dramaturger dramatiserings- eller omfattende bearbeidingsjobber. Er det da i kraft av dramaturg eller dramatiker? Vi har flere tilfeller der dramaturger har bearbeidet en tekst så mye at han eller hun ønsker å bli kreditert som medforfatter. Vi har ennå ikke sett rettssaker her i landet, slik vi har sett ellers. Men vi har sett mange frustrerte og diskrediterte dramaturger. Kanskje er det slik at dramaturger rekrutteres fra et skyggefolk som ikke turte å stå på scenen, ikke hadde talent til å regissere, og ikke tid til å skrive. Da er eneste vei til anerkjennelse for dramaturgen jobben som teatersjef. Dramaturgen er midt mellom kunstnerisk arbeid og administrasjon og det er ikke enkelt

Grovt sett kan vi skille mellom repertoardramaturger og produksjonsdramaturger. De første er bare på leseprøven og premieren, ellers på kontoret. De andre er aldri på kontoret. Repertoardramaturgen representerer bunnlinjen for faget. Da er du sekretær for kunstnerisk råd og rådgiver for teatersjefen. Den viktigste tilgangen til stoff er bunken som allerede ligger i huset og kontakten med forlagene som alltid har et nytt og fantastisk stykke fra en utrolig lovende forfatter. Det ender som regel med bunken. Repertoardramaturgen er teatrets historiker og arkivar og har et langt liv i teatret.
Produksjonsdramaturgen er med på utvelgelse av stykket. Eller aller helst utviklingen av det. Så tilrettelegging av teksten og vil aller helst stryke så mye som mulig. Så delta på alle møtene med faggruppene. Studere mest mulig dramatikeren og tiden det er skrevet i. Være ved siden av regissøren fra han kommer inn døra og til hun vakler sliten ut i morgengryet noen uker etter. Være på alle prøvene og ser på lørdagsprøver og langprøver som den aller største lykke. Meninger om alt og tro på alt. Faget for en produksjonsdramaturg er grenseløst. Psykologi, sosiologi, økonomi, teaterhistorie, zoologi, og matematikk. For i bunn og grunn handler dramaturgens fag om mennesket i en komponert virkelighet der dets vurderinger fører til et spørsmål: Hvordan går det?

Dramaturgen er nødvendig som rådgiver, samtalepartner, sekretær, håndverker og blikket utenfra, og stemmen innenfra ut til publikum. Skal vi definere dramaturgen nærmere, må vi se på hva dramaturgen gjør. Det skal vi gjøre gjennom 10 råd til dramaturger:

Råd 1: Les!
Dette er det grunnleggende en dramaturg må gjøre: lese. Lese seg opp, lese seg inn, lese seg til innsikt i det aktuelle prosjektet og alt, alt som har relevans. Utover dette mer generelle rådet så er det helt essensielt at du leser manus en gang til og en gang til, helt til du kan se fortellingen foran deg situasjon for situasjon, scene for scene, og sekvens for sekvens. Du skal kunne se strukturen i stykket foran deg. Både det som skjer som dramatisk handling, de handlingene som er underforståtte, og de dramatiske linjene til hver karakter. Leser du slik blir du den beste samtalepartneren til både regissør og skuespillere. Som dramaturg må du finne deg en enkel og oversiktlig måte å notere ned du leser på. Du kan for eksempel lage din egen hendelses- og handlingsanalyse. Hva skjer i scenen? Hva gjør den enkelte? Hvordan påvirker handlingene de ulike karakterenes handlinger? Hvor er vendepunktene? Hvordan er vurderingene? Din lesning er helt avgjørende for jobben din og dramatikk er ikke enkelt å lese. Det meste står bortenfor de konkrete replikkene og din jobb er å fange inn alt i en dypere forståelse av hva som egentlig skjer.

Råd 2: Gjør research!
Du er ofte en av de første fagfunksjonene som blir hyret på en produksjon. Sammen med regissør og scenograf. Researchen er for å inspirere andre til kreativitet. Hva du undersøker er avhengig av stykket naturligvis, men ikke begrens deg. Hvis du mener at musikk er viktig for stykket foreslå vilt og vidt. Mener du scener fra filmer du liker kan inspirere vis dem. Hvis du mener historiske fakta, statistikk, sosiologiske studier og psykologiske eksperimenter kan opplyse: kjør på! Du er den som har som oppgave å være produksjonens akademiker. Lag en scrapbook, eller en faktamappe som slitesterkt kan gå på omgang. Researchen er ikke ferdig med leseprøven. Vær behjelpelig og del skuespillernes nysgjerrighet. Gjør tynt til tykt!

Råd 3: Vær ryddig!
Det er du som har som oppgave å sørge for at det juridiske rundt manus er i orden. At det settes opp kontrakter. At du setter deg inn avtaleverket som du finner på dramatiker.no, og at du holder en ryddig dialog med forfattere og rettighetshavere. Vær nidkjær på å spørre om avtalene er i orden rundt musikkbruk og annet rettighetsbelagt materiale. Store og små endringer må formidles og lytt til innvendinger og arvinger som betrakter manus som hellige tekster. Og ha aldri ambisjon om å være medforfatter som dramaturg. Det er en helt annen rolle. Mest som en parentes, men likevel: Det finnes eksempler på dramaturger som har involvert seg så mye i utviklingen av et manus at de føler at det er de som skapt teksten. Og vil krediteres for det. Og forfatteren sier nei. Og du truer med rettsak. Ikke gå den veien. Vil du skrive dramatikk. Skriv! Men som dramaturg er du rådgiver og det er mer en nok. Og ryddig!

Råd 4: Bland deg inn i ting du ikke har noe med!
Det finnes ingen gitt avgrensning for dramaturgrollen. Du utformer den selv i samspill med nei og ja. Du er med på å gi råd rundt repertoar i teatret. Eller gi vurdering av en tekst i forbindelse med et spel. Gi ditt beste råd og uttrykk din ærligste mening. Det du sier forplikter og vil du prosjektets beste er du den beste dramaturgen. Bland deg inn i rollebesetningen. Delta på alle faggruppemøtene. Still spørsmål. Men noe om alt. Dramaturgen er sitt eget fagmiljø. Dramaturgen har en profesjon som er preget av utenforskap, isolasjon, og ofte frustrasjon over grenseløsheten i jobben og begrensningene i produksjonen. Men hold motet oppe og være til stede!

Råd 5: Vær kritisk!
Du er i praksis ledelsens representant på produksjonen. Det vil si at du har plikt og portefølje til å være kritiker og til å stille spørsmål ved rare, dårlige og dumme valg. En teaterproduksjon har alltid et element av selvfortryllelse ved seg. En skjør grense mellom godt og dårlig. Det er finnes regissører som smisker for skuespillere uten synlig resultat eller skuespillere som dominerer alt og alle. Du er vitne til prosesser som fører på avveier og bortkastede prøver på noe som aldri vil fungere. Spør og grav og grip inn. Husk du har en eksklusiv rolle i salen som ikke bare skal se på scenen, men sette blikket i vidvinkel for fange inn fremdrift og kvalitet. Så, sorry to say, du er ikke der for å bli populær!

Råd 6: Vær coach!
Dramaturgen skal ikke bare ha blikket ned i manus og ørene festet til replikken. Du får etter hvert mye erfaring med kreative prosesser. Den viktigste dialogen underveis har du med regissøren. Finn en samarbeidsform som gjør at dere kan ha daglig gode samtaler. Erfaring gir deg etter hvert en stil. Spør så deg selv om du kan forfine stilen gjennom å utvikle deg som coach. Det vil si: Stiller du gode spørsmål, lytter du godt, er du støttende? Det viktigste er at de du snakker med ser problemene, men viktigst at de finner gode løsninger selv. Kreative prosesser er alltid i skyggelandet mellom tvil og tro, og du er den som kan gi produksjonen ny retning i kritiske faser.

Råd 7: Bær kniv!
Etter hvert som produksjonen skrider frem blir det mer og mer klart hva som fungerer eller ikke. På et punkt blir produksjonen både blind og sta. Vær den som bærer kniv og foreslå kutt selv om det er jobbet med mye for få det til å flyte og funke. Du er ikke bare ledelsens representant, men også publikums. En produksjon arbeider seg frem mot premiere og du er den som kan foregripe suksess eller stum kjedsomhet. Lukk øynene og se for deg situasjon, scene og sekvens og føl kjedsomheten, overflatiskheten, forfengeligheten og se hva som lyser og leker. En dramaturg brenner ikke helvete for sitt nei eller ja, men for sitt tja. Tja, det funker kanskje, tja, det blir bedre på neste prøve. Åpne øynene for produksjonen og foreslå løsninger.

Råd 8: Ikke gi deg!
Teater er en komposisjon av elementer som utforsker menneskets vilkår. Dramaturgi er språket vi kan undersøke disse elementene på og få dem til å skape mening og medlevelse. Dramaturgi er et analytisk og kaldt språk. En avart av matematikk for det handler om noe som utfolder seg i tid, og en dialekt av fysikken fordi dramatiske strukturer beviser årsak og virkning. Rent konkret, underveis i produksjonen, formidle analysen din på en forståelig måte med vekt på struktur. Hvordan scenen ivaretar vendepunktene i stykket og hvordan skuespillerne får tydeliggjort vurderingene. Prøv å skape et formidlingsrom og en formidlingsform der du har en ukentlig oppsummering av «problems to fix» sett fra dramaturgiens ståsted. Brenn ikke inne med det du tenker, men vær konstruktiv og tydelig!

Råd 9: Vær en god formidler!
Du er ofte den som skal møte publikum, eller markedet. Bygg opp gode presentasjoner, og ta denne delen av jobben alvorlig. Du skal fortelle publikum hvordan dette stykket angår dem. Sette det inn i dramahistorisk sammenheng. Snakke med kjærlighet og interesse om forfatteren. Fortelle anekdoter fra prøvene. Gjøre alt for å få publikum til å føle at de får et unikt innsyn i en magisk verden som vil dem noe. Det er din oppgave å skrive i programmet, skrive artikler, samarbeide med markedsavdelingen. Tilby, tilby, og ikke minst komme med gode formuleringer og skrive et synopsis (sammenfatning) av stykket og hva produksjonen vil med det. Opp på scenen med deg!

Råd 10: Ta vare på deg sjøl!
Dette er det viktigste rådet. Du er ikke kunstner som dramaturg. Du er ikke forfatter som dramaturg. Du er ikke regissør som dramaturg. Du er ikke sjef som dramaturg. Du er en satellitt i mørket. Du går i bane rundt scenen og blinker bare for det øyet som ser. Det du gir kollektivet absorberes i skuespillernes selvforståelse og slukes og fortæres av regissøren. Du er byråkrat og kritiker og tilrettelegger. Du inspirerer. Du opplyser. Du gir. Og jobben din består av begynnelser. For det meste det. For ved teppefall er du glemt fordi det meste du gjør, gjør du med en usynlig hånd. Som trekker og skyver. Hva tror du på? Hva inspirerer deg? Hva vil du? Dramaturgi er et gammelt fag og en ung profesjon. Verden må ha mennesker som kan og viderefører det viktigste vi gjør: Kunsten å fortelle. Vær stolt av den oppgaven, gjør godt arbeid, og ta vare på deg sjøl!

Så til slutt: Dramaturgen er nødvendig også på et dypere plan. Enhver kunstnerisk produksjon er gjennomsyret av tvil. «Holder dette?». «Er jeg god nok?». «Er dette helt jævlig?». Det er kanskje en og annen lykkelig idiot på en produksjon som vanemessig sprer solskinn og glede. De fleste andre holder tvilen inne, inntil det sprekker, og den sprer seg som en lammende nervegass i ensemblet eller som flammende konflikt med instruktøren. Dette er naturlig hvis det er noe som står på spill. At man enkeltvis og sammen vil få til noe bra. Dramaturgen er nyttig og nødvendig som blikket utenfra som kan ta opp problemstillinger tidlig og som en som kan lytte seg inn i de mer utydelige tvilstilfellene. Spel som uttrykksform er kollektiv og kompleks, og det å ha en som sitter utenfor og ser og lytter og som gjør det med empati og kunnskap, er med på å gi tvilen en mulighet til å bli felles tro på det vi holder på med. Det er i det minste helt nødvendig.