Samtale om en skuespillers arbeid med spel

Anitra Terese Eriksen intervjuet av Liv Aakvik


Vi sitter på kafé for å snakke om SPEL. Undertegnede og frilansskuespilleren Anitra Terese Eriksen fra Verdal. En travel og mye brukt skuespiller. Etter at hun gikk ut fra Statens Teaterskole i 1984 har hun blant annet spilt på Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Torshovteatret, Oslo Nye Teater, Teatret Vårt i Molde, Victoria/scene West. Hun har spilt med Wesenlund og Heide Steen, hun har spilt for barn, hun har spilt fribryter, (Platina Sue i «Trafford Tanzi», såvel i Molde som i Oslo). Hun har vært med i en rekke filmer: «Mendel», «Over Stork og Stein», «Aldri mer 13» og så husker hun ikke riktig - og minner seg selv på at hun bør huske å ta med seg CV-en sin. Denne bittelille, blonde jenta med den glade latteren har et stort og generøst hjerte for spel.

 

Primadonnanykker er ikke tingen

- Spel - det er en helt spesiell opplevelse. Dersom man lider av fremskredne primadonnanykker, eller gjerne vil ha det komfortabelt; bør man vurdere å takke nei, om det skulle komme en forespørsel om spel. Sånn er det med det, slår hun fast.

- Takker man ja, bør man belage seg på å pakke koffert for fire årstider, man må avfinne seg med at det ikke alltid er noen do i umiddelbar nærhet, og NB!! man bør absolutt ikke glemme gummistøvler eller ullundertøy. Glemmer man ullundertøy må man kjøpe nytt. Jeg er vel forsynt med ullundertøy,

I 1985 var Anitra for første gang med i Stiklestadspelet. Hun spilte Helga, og fortsatte med det i 3 år. I de senere årene har hun spilt spel i Hareid, Maktkamp i Hjørungavåg.

Verdalsjenta Anitra Terese har så å si vokst opp med Spelet om Heilag Olav, på Stiklestad. Først som publikummer. I 14-årsalderen tok hun mot til seg, og ble programselger. Anitra har gått gradene. Hennes far var en av ildsjelene bak spelet. Anitra forteller om et brev hun har i sine gjemmer:

Da Spelet om Heilag Olav var i sin spede begynnelse, gikk det ut et rundskriv til bygdas «prominente» med oppfordring til spleiselag; «dersom vi skyter inn kr. 2000 hver, er det en mulighet for at det kan bli Spel neste år også.» Dette er nå nesten femti år siden.

 

Faglig er det de samme kravene som stilles

- Hvordan er det for en skuespiller fra hovedstadens teatermiljø, hjemmevant på de store scenene der, å kaste seg ut i spel?

- Faglig sier hun, er det ingen forskjell. (Kort pause) Eller forresten - man må tenke så stort. Det at det er ute, stiller krav til stemmebruk og konsentrasjon. Mye kan forstyrre; fly, bølger (Hareidspelet foregår for eksempel ved havet), dyr, barn som gråter - ukontrollerte forhold, uventede lyder. Det setter helt spesielle krav til konsentrasjonen.

 

Værgudene

- Hva må til for at en forestilling blir avlyst? Orkan, er det avlysingsgrunn?

Anitra Terese tenker seg nøye om.

- Jeg tror ikke man avlyser med mindre det skulle være så tett tåke at publikum ikke ser noe. Og orkan ville nok vært avlysingsgrunn, ja.

Såvidt Anitra kjenner til, har man i løpet av 48 år vært nødt til å ta en pause i Spelet om Heilag Olav, ved to (2) anledninger fordi regnet overdøvet skuespillerne.

- Man bare stanset opp litt til det verste hadde gitt seg, og spilte videre.

Høljeregn og tordenvær - det spilles. Publikum kommer kledd for uvær. Både skuespillere og publikum er prisgitt værgudene. Det spilles i alle slags vær, man risikerer såvel å fryse i hjæl som å renne bort. (Tunge ullkostymer har sitt å by på når det er strålende varmt sommervær, også.) Anitra forundrer seg over hvor ofte det går bra, værmessig. Hun forteller fra Hareid:

- Vi hadde knallvær i prøvetida, så kom premieredagen. Tåka hang, og det silte ned. Jeg tenkte; «det blir ikke noe spel i år».

 

En garvet spelskuespiller har is i magen

- Jeg gjorde som jeg pleide; syklet ned til frisøren for å få på håret, på med kostymet, jeg gjorde meg klar som om alt skulle være i orden. Ett og et halvt minutt før vi gikk på, stanset regnet.! Oppholdsværet holdt seg til forestillingen var ferdigspilt, så åpnet himmelens sluser seg på nytt. Det kan nesten se ut som om værgudene skåner forestillingene - uansett hvor ille det kan se ut; så ordner det seg nesten alltid.

 

Blir glad i menneskene

Anitra Terese er av dem som alltid blir kjempeglad over å bli bedt om å delta i spel. Hun kan ikke fullrose gleden, entusiasmen, mottakelsen lokalt, omsorgen.

- Det er helt annerledes å jobbe med amatører. Det er mye mer sårbart. Man nærmer seg amatørskuespillere på en annen måte, det hviler et ansvar på den profesjonelle, og man bistår med råd og dåd. Tilbake får man glede og entusiasme.

I Hjørungavåg er det ikke noe aktivt teaterlag. Bygdas innbyggere stiller opp på alle nivåer. De profesjonelle er to-tre skuespillere samt regien. Alle funksjoner som finnes på et vanlig teater: scenografi, kostymefolk, teknisk stab, lysdesigner etc etc, ivaretaes av lokale krefter.

- Jeg tenker på spel som GODE perioder. I to uker er man sammen med folk fra alle samfunnslag, alle yrker. Man får dele gleden og humoren. Det er fantastisk å se MOTET deres! Hvor redde enkelte kan være, og så se dem gyve på, bli herja med og skreket til så man nesten undrer seg hvorvidt de våger å komme tilbake. Men de finner motet! De stiller opp til ny dyst! De TØR!! Jeg blir veldig glad i menneskene. Og vi holder kontakten året rundt og sender stadig SMS til hverandre og...(pause) skjønner du hva jeg mener?

Det er ikke vanskelig, jeg skjønner så avgjort hva hun mener. Det synes på henne.