Publisert 14 desember, 2023

Fra komposisjon til framføring - om musikken i en teateroppsetning

Av Hans-Petter Thøgersen i samarbeid med Svein Gundersen, Kulturværste AS

KOMPONERING

Komponisten er den som lager musikk til en teaterproduksjon/musikkteaterforestilling. Musikken kan være gjennomkomponert og bestå av enkeltsanger eller musikalsk underlag. Gjennomkomponert vil si at all tekst i forestillingen framføres på musikk som sang eller dialog på musikk. Den mest vanlige varianten er at det kommer enkelt-sanger underveis i forestillingen. Sangene har enten en handlingsdrivende funksjon eller er en såkalt «show-stopper» som gjerne har humor eller kjærlighet som formidlingsform. Det finnes også forestillinger hvor musikken hovedsakelig bygger oppunder handlingen med stemningsmusikk og forsterker den, som på film.

Komponerings-prosessen skjer gjerne gjennom et løpende samarbeid mellom komponist, dramatiker og noen ganger også regissør underveis. Komponeringen til teaterforestillinger skjer hovedsakelig på den eksisterende teksten som dramatikeren har levert i forkant. Noen komponister foretrekker dog å skrive musikken først og så at dramatiker legger tekst på.  I et tredje tilfelle er det også noen som jobber enda tettere med å sende små biter seg imellom til ferdig resultat foreligger.  Noen komponister skriver også tekster i tillegg til å lage musikken.

Levering av musikken skjer hovedsakelig ved at komponisten leverer noter på det komponerte materialet. Gjerne da ikke fullt partitur, men utskrevede noter for piano hvor soliststemme og tekst også er skrevet inn. Noen komponister leverer også ferdig materiale i form av mp3-filer, hvor repetitør eller arrangør har ansvaret for å få dette ut på noter. Det finnes også data-program som konverterer innspilt materiale ut på et enkelt noteformat.

ARRANGERING

Arrangering av musikken skjer ved at enten komponisten selv eller en arrangør skriver ut alt materialet for orkester, kor/ensemble og solister. Dette skjer i dialog med komponist, dramatiker og regissør for å finne den rette valøren i musikken som skal fremføres og for å finne riktig lengde, så jobben ikke må gjøres i flere omganger. Det kan være en arrangør for både musikk og sang, men mer vanlig er at det er en som arrangerer for orkester og en for solister og kor/ensemble.

Ferdig materiale kan leveres i form av partitur som inneholder alle stemmer. I hovedsak er det dirigent, orkesterleder eller kapellmester som benytter partituret. Enkelt-deltakere i orkester, kor eller solister får gjerne utskrevet note som gjelder sitt instrument eller stemme. Av miljøhensyn, og for å ha alt på ett sted, bruker flere og flere utøvere elektronisk notebrett/Ipad (A4 eller A5) som har note-software der de kan redigere underveis elektronisk. I spel-sammenheng hvor det deltar mange frivillige er det ikke alle sangere som behersker noter. Det kan da være nyttig at kor-arrangøren synger inn de ulike stemmene innen sopran, alt, baryton og bass. Dette kan sendes ut eller deles via skylagring som for eksempel Dropbox.

INNSTUDERING

Innstudering med solister og kor starter på et tidlig tidspunkt ved egne sangprøver med en repetitør som i hovedsak spiller piano. Det kan være repetitøren som også innstuderer koret/ensemble og solister, eller at repetitøren spiller og kor-arrangøren innstuderer materialet. På et visst punkt skal aktørene kunne dette utenat og synger parallelt med at de skal bevege seg. Det kan være utfordrende å koordinere dette. Underveis i prosessen bør det derfor settes av tid til egne sangprøver for å sørge for at innlæringen opprettholdes. Det sceniske krever gjerne også at lengden på musikken endres eller noe kuttes eller legges til. Det er repetitørens oppgave å overbringe denne informasjonen til orkesterleder så man hele tiden er oppdatert.

Innstudering med musikere skjer ved at noter sendes ut i forkant til musikerne. Ikke alle musikere (gjerne innen pop/rocke-bransjen) behersker noter. De får da en besifring, som er en enklere form for noter. De viser hvilke harmonier pr. takt musikken har og andre opplysninger som toneart, tempo og enkelte temaer. Før orkesteret treffer sangerne, gjennomfører de en eller flere orkesterprøver hvor de spiller gjennom materialet uten solister og kor. Det kan dog være til hjelp at en person markerer sangen ved gjennomspilling.

Sits-prøve er første prøve(r) som fører sammen orkester, solister og kor/ensemble. Denne eller disse prøvene har kun musikalsk fokus, og sangerne står eller sitter for å konsentrere seg om det musikalske. Prøven ledes av orkesterleder, eller kapellmester i dialog med kor-ansvarlig. Hensikten er å sikre at alle får et felles grunnlag for neste treff som er med aktørene på scenen.

Fra produksjonen "Elleve for Elleve", 2023, Brottet Amfi.
Foto: Jonas F. Pettersen

AVVIKLING

Sammenføring av orkester og aktører på spillestedet skjer ved at orkesteret kommer noen timer før og samarbeider med lydtekniker til alt det tekniske sitter og alle hører hverandre godt. Lytting for orkester skjer gjennom monitorer hvor de hører både seg selv, andre i orkesteret og sangere. Det kan enten være monitorer/høyttalere på bakken eller via såkalt in-ear monitorer eller headsett for hver av musikerne. Dette kan også fint kombineres ut fra praktiske hensyn og personlige behov. Produksjonsleder/orkesterleder må avklare ønsker i forkant.

Steg to er at aktørene kommer. (Og orkesteret får en liten pause) Er det et eget kor som står fast og ikke er på scenen som ensemble, skjer gjerne denne prøven før scene-aktørene kommer.  Så testes sangere/ensemblets trådløse mikrofoner og en for å sjekke lytting og at alt fungerer. Sangerne må også ha monitorer hvor de hører musikken både på scenen og ellers bak/på sidescene om det står der og korer underveis.  Når alt er testet og fungerer, gjør man gjerne først noen enklere numre med en-to sangere og orkester, og etter dette litt større numre med alle involverte. Når dette fungerer og alle hører, starter produksjonen gjerne på en såkalt sakte-gjennomgang. Man tar alt fra begynnelsen, jobber seg gjennom, stopper opp for musikalske behov underveis og tar noen ganger enkelte musikalske numre om igjen til man har kommet gjennom alt. Avviklingen ledes av en orkesterleder/dirigent eller av en kapellmester som både spiller og leder det musikalske. Orkesterleder/kapellmester er synlig for scene-aktørene enten fysisk eller via video hvis det er avstand mellom dem.

Ved innspurt og forestillinger bør man starte dagen med en musikalsk prøve med en-to fellesnummer før gjennomgang eller forestilling starter. Dette for å sjekke at alt det tekniske fungerer og noe ikke har endret seg fra dagen før. I innspurten og ved forestillinger fungerer også orkesterleder/kapellmester som bindeledd mellom produksjonen og sangere på det musikalske området. Øvrig praktiske beskjeder ivaretas av inspisienten/produksjonen.

Ferdig-innspilt materiale istedenfor orkester er også noe som blir benyttet av ulike produksjoner. Dette kan ha en praktisk eller økonomisk årsak. I disse tilfellene er musikken spilt inn på forhånd og avspilles av lydteknikeren underveis. Dette krever at sangerne har fått gjort seg kjent med innspillingen i forkant så de kommer riktig inn og synger i forhold til musikken. Noen produksjoner bruker også STEMS i avviklingen. Det vil si at noen av instrumentene har egne kanaler på lydmiksebordet. Da kan man ha muligheter til å forandre volum, EQ eller klang. Ulike instrumenter kan da justeres i forhold til øvrige instrumenter der og da, istedenfor å gå i studio og gjøre dette. Det finnes også en hybrid-variant mellom orkester og ferdig-innspilt materiale hvor en eller flere musikere spiller på såkalt «klikk». Det vil si at de selv trykker i gang innspilt materiale som de spiller på. Dette kan for eksempel være om orkesteret for eksempel består av en grunnbesetning på fire, så kan man ha for eksempel blås, eller stryk på klikk. Levende orkester er helt klart å foretrekke, men variantene er mange.