14.desember, 2020

Frivilligheten = grunnmuren i all kulturproduksjon

Av Berit Vordal.

Amatørteatret etterlyser kompetanseheving. I Noregs Ungdomslag sin spørreundersøkelse om hva deres lokallag, som driver med amatørteateraktivitet, ønsket av innhold i en nettressurs, svarte de at de ønsket mer informasjon og opplæring.

I St. Meldingen Frivilligheten – sterk, selvstendig og mangfoldig, som kom ut i 2018, er målet at regjeringens frivillighetspolitikk skal være enkel, støttende og ubyråkratisk og legge til rette for bred deltakelse. Det er frivilligheten selv som setter og realiserer sine egne mål og sin egen innovasjonskraft. Samtidig hører vi ofte at politikerne trekker inn bruken av frivillige når det er oppgaver som skal løses i samfunnet og kriteriene i støtteordningene rettes ofte mot disse oppgavene, mer enn å ta hensyn til organisasjonenes egne behov for utvikling.

Frivillighetsmeldingen henvender seg til frivillige organisasjoner, men frivilligheten er ikke bare frivillige organisasjoner det er ofte privatpersoner som på eget initiativ melder seg som frivillig De velger kulturarrangement utfra egen interesse, for å lære og være en del av et sosialfelleskap. Det er ikke gratis å bruke frivillige, men det er sjelden vi ser kostnadene i budsjettet. Frivillige trenger opplæring for å kunne utføre sitt arbeid. Vi mangler i per i dag tall på hvor mange frivillige som deltar i spel. Vi vet ikke om de får opplæring og hva det koster.

Den kartleggingen er viktig fordi vi ser at grensen mellom frivillige og ansatte viskes ut. Det stilles stadig større krav til profesjonalitet i festivaler, spel og idrettsarrangement. Kulturprodusenter er avhengig av kompetente frivillige for å gjennomføre sine arrangementet.

Dette har ført til et behov for kompetanseheving. Det ser vi tydelig i den undersøkelsen som Norges Ungdomslag har gjennomført i sine lokallag.
Listen er lang med ting de ønsker å finne i et nettsted. Det de ber om er opplæring i kulturledelse, markedsføring, organisasjonsutvikling, økonomistyring og produksjonsledelse.

Er arrangørene for ambisiøse? Jeg velger her å bruke spelprodusenter som eksempel, men dette gjelder alle som jobber med amatører/frivillige. I samspillet mellom amatør og profesjonell stilles stadig større krav til frivilligheten. I produksjonsapparatet i spel skal staben som er sammensatt av frivillige innfri forventningene til produsent og kunstnerisk team. Det jeg har valgt å kalle kunstnerisk team, består av profesjonelle skuespillere (i hovedrollene), regissør, scenograf, koreograf, produksjonsleder, inspisient, kostymedesigner, lysdesigner samt profesjonelle lys- og lydteknikere. Mer profesjonalisering og større krav til inntjening krever en profesjonell stab, men ingen har råd til å leie inn profesjonelle i alle funksjoner. Da er det viktig at produsent forstår at de frivillige må få den opplæring de trenger. En positiv opplevelse av å være frivillige er en del av veien til målet om et profesjonelt produkt.

Frivillig arbeid, er arbeid der en ikke har et ordinært arbeidsforhold og ikke mottar ordinær lønn. Ifølge Arbeidsmiljøloven har arrangør ansvar for frivillige når det gjelder helse, miljø og sikkerhet på lik linje som ansvaret for ansatte. § 2-2 i arbeidsmiljøloven: Frivillige blir ikke regnet som arbeidstakere, men skal sikres på samme måte som ansatte når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven er med på å sikre et trygt arbeidsmiljø for frivillige. Alle har krav på skikkelig opplæring i jobben de skal gjøre.

Produksjonsapparatet som består av grupper som skal produsere f.eks. kostymer ledes av kostymedesigner. Den som har ansvaret for utvikling av kostymene, må være klar over at produksjonsgruppa er amatører som trenger opplæring. Det er spelprodusenten sitt ansvar å sørge for at opplæring er en del av kontrakten til kunstnerisk team. Dette gjelder alle inkludert skuespillere og regissør. Bare på den måten kan man skape utvikling av produksjonsapparatet og sikre kunstnerisk utvikling av forestillingen og kompetanseheving lokalt.

Opplæring, god forpleining og et godt sosialt fellesskap er det frivilligheten får igjen for sin deltakelse. Er ikke spelprodusenten god på dette, får vi det mange opplever nå: mangel på frivillige. Presset blir for stort i forhold til det de frivillige får tilbake.
Noen spelprodusenter har møtt stort arbeidspress og mangel på frivillige med å tilby lønn/kompensasjon til de som har størst ansvar eller er ledere for produksjonsgrupper. Dette kan være med å undergrave frivilligheten og føre til større økonomisk løft for spelprodusenten. Om en velger lønn/kompensasjon til frivillige er det viktig å gjøre det på en rettferdig måte.

Mange unge har fått både inspirasjon og kompetanse til yrkesvalg gjennom det som er blitt en profesjonalisering av amatørteatret. Utvikling er viktig, men presset må ikke bli for stort, da kan inspirasjonen og gleden over å delta, forsvinne. Dette må profesjonelle huske når de på grunnlag av egne ambisjoner pusher amatører.
Kanskje er det bedre å vurdere om man er på riktig vei når slike spørsmål oppstår.
Hva er målet? Hva er ønsket utvikling? Hvor mye tåler frivilligheten?

Revidert fra tidligere artikkel, med tittel: "Frivillighet i endring" fra 2018