Publisert 16. juni, 2018
Revidert 15 mai, 2023
Frivilligheten = grunnmuren i all kulturproduksjon
Av Berit Vordal.
Slik starter Regjeringens Kulturfrivillighetsstrateg i Rom for deltakelse (2023-2025)
«Kulturfrivilligheten» er et ord som ikke dukker opp så ofte i dagligtale. Men om du reiser rundt i landet vårt, til bygd og by, fra sør og nord, så kan du se den, høre den og, ikke minst ta del i den. Kulturfrivilligheten er et yrende liv. Det er alle musikkinteresserte i korps og kor, spelemannslag og orkestrere. Det er revyer og teaterlag, lokale spel og opera. Det er alle som møtes for å lære av og med hverandre. I historielag. I vevstuer. I båtbyggerlag. Husflid og håndverk. For mange er deltakelse i kulturfrivilligheten en viktig del av livet. Det gir samhold og tilhørighet, kreativ utfoldelse, mestring, mening og glede. Samtidig gir kulturfrivilligheten mer. Til alle. Den er en umistelig verdi for samfunnet som helhet. Kulturfrivilligheten bidrar til å skape gode lokalsamfunn. Den er en åpen dør til rom der mennesker møtes, ler sammen og skaper sammen. Den er med på å gi oss identitet. (Sitat slutt.)
Spel er alt dette i tillegg til at de jobber i spennet amatør/profesjonell. De er en lokal næringsaktør som skaper ringvirkninger til andre næringsaktører i sitt område. Det beste med spel er kanskje at det er på tvers av generasjoner. Unge lærer av eldre, amatører av profesjonelle og omvendt.
I St. Meldingen «Frivilligheten – sterk, selvstendig og mangfoldig», som kom ut i 2018, var målet til daværende regjeringen at frivillighetspolitikk skulle være enkel, støttende og ubyråkratisk og legge til rette for bred deltakelse. Det var frivilligheten selv som skulle sette og realiserer sine egne mål og sin egen innovasjonskraft.
Nuværende regjerings strategi for kulturfrivilligheten, omfatter både kulturpolitikken, frivillighetspolitikken og kulturmiljøpolitikken og berøres av overordnede målsettinger på disse politikkområdene. Formålet med strategien er å løfte frem mangfoldet av kulturfrivillighetens aktiviteter og dens egenverdi, og synliggjøre kulturfrivillighetens
samfunnsbidrag. Strategien har fire satsingsområder med utgangspunkt i politiske mål:
- Rammebetingelser for kulturfrivilligheten
Regjeringen vil fjerne hindringer for frivillig engasjement, som unødvendige søknadsprosesser og papirarbeid, samt styrke samordningen av tilskuddsordninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
- Kulturfrivillighetens tilgang på egnede lokaler
Regjeringen vil at kulturfrivilligheten skal ha god tilgang på lokaler, anlegg og utstyr i hele landet.
- Bred deltakelse og inkludering
Regjeringen vil at folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er og hvor de bor, og at alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljøet. Barn og unge skal ha mulighet til å delta i kulturfrivilligheten.
- Samspillet mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.
Regjeringen vil legge til rette for et kontinuerlig samspill mellom den frivillige og profesjonelle kulturen.
Hva er frivillighet eller kulturfrivillighet?
Frivillighetsmeldingen henvender seg til frivillige organisasjoner og kulturfrivillighetsstrategien til kulturfrivilligheten, men ingen definer frivilligheten. Frivilligheten er ikke bare frivillige organisasjoner, det kan være privatpersoner som på eget initiativ melder seg som frivillig, de velger kulturarrangement utfra egen interesse, for å lære og være en del av et sosialt felleskap. I tillegg har vi Frivillighetssentralene. Frivilligsentraler er mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser og lokale ønsker, ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag & foreninger, næring og kommune. De er en viktig samarbeidspartner for mange spel.
Samtidig hører vi ofte at politikerne trekker inn bruken av frivillige når det er oppgaver som skal løses i samfunnet og kriteriene i støtteordningene rettes ofte mot disse oppgavene, mer enn å ta hensyn til frivillighetens egne behov for utvikling som er presisert i St. Meldingen «Frivilligheten – sterk, selvstendig og mangfoldig» 2018.
Hvem er frivillige i spel?
- Teateramatører – de utfyller teaterfaglige roller som skuespillere, inspisienter, rekvisitører osv.
- Frivillige- enkeltpersoner som ønsker å gjøre en jobb og være en del av et felleskap.
- Frivillige lag/organisasjoner som kan ta på seg en jobb som f.eks. rigging av amfi.
- Frivilligsentraler
Dette viser at frivilligheten /kulturfrivilligheten ikke er en gruppe, men har ulike innganger til spelproduksjon.
Selv om frivillige ikke skal ha lønn er det viktig av det synligjøres i budsjettet at også frivillige har en kostnad Vi mangler i per i dag tall på hvor mange frivillige som deltar i spel. Vi vet ikke om de får opplæring og hva det koster. Det vi vet er at det stilles stadig større krav til profesjonalitet i spel. Det føre til at spelprodusenter er avhengig av kompetente frivillige for å gjennomføre sine arrangementet. Hvordan møter spelprodusenter den utfordringen?
Er spelarrangørene for ambisiøse?
I samspillet mellom amatør og profesjonell stilles stadig større krav til teateramatører/frivillige. I produksjonsapparatet i spel skal staben som er sammensatt av teateramatører og frivillige innfri forventningene til produsent og kunstnerisk team. Det jeg har valgt å kalle kunstnerisk team, består av profesjonelle skuespillere, regissør, scenograf, koreograf, produksjonsleder, inspisient, kostymedesigner, lysdesigner samt profesjonelle lys- og lydteknikere. Mer profesjonalisering og større krav til inntjening krever en profesjonell stab, men ingen har råd til å leie inn profesjonelle i alle funksjoner. I en slik situasjon er det viktig at produsent forstår at teateramatører og frivillige må få den opplæring de trenger. En positiv opplevelse av å være teateramatør eller frivillige er en del av veien til målet om et profesjonelt produkt.
Frivillig arbeid, er arbeid der en ikke har et ordinært arbeidsforhold og ikke mottar ordinær lønn. Ifølge Arbeidsmiljøloven har arrangør ansvar for frivillige når det gjelder helse, miljø og sikkerhet på lik linje som ansvaret for ansatte. § 2-2 i arbeidsmiljøloven: Teateramatører og frivillige blir ikke regnet som arbeidstakere, men skal sikres på samme måte som ansatte når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven er med på å sikre et trygt arbeidsmiljø for frivillige. Det betyr at alle har krav på skikkelig opplæring i jobben de skal gjøre.
Produksjonsapparatet som består av grupper som skal produsere f.eks. kostymer ledes av kostymedesigner. Den som har ansvaret for utvikling av kostymene, må være klar over at produksjonsgruppa er frivillige som trenger opplæring. Det er spelprodusenten sitt ansvar å sørge for at opplæring er en del av kontrakten til kunstnerisk team. Dette gjelder alle inkludert skuespillere og regissør. Bare på den måten kan man skape utvikling av produksjonsapparatet og sikre en kunstnerisk utvikling av forestillingen.
Opplæring, god forpleining og et godt sosialt fellesskap er det kulturfrivilligheten får igjen for sin deltakelse i spel..
Noen spelprodusenter har møtt stort arbeidspress og mangel på frivillige med å tilby lønn/kompensasjon til de som har størst ansvar eller er ledere for produksjonsgrupper. Dette kan være med å undergrave frivilligheten og føre til større økonomisk løft for spelprodusenter. Om en velger lønn/kompensasjon til frivillige er det viktig å gjøre det på en rettferdig måte.
Mange unge har fått både inspirasjon og kompetanse til yrkesvalg gjennom det som er blitt en profesjonalisering av amatørteatret. Utvikling er viktig, men presset må ikke bli for stort, da kan inspirasjonen og gleden over å delta, forsvinne. Dette må profesjonelle huske når de på grunnlag av egne ambisjoner pusher teateramatører.Kanskje er det bedre å vurdere om man er på riktig vei når slike spørsmål oppstår.
Hva er målet? Hva er ønsket utvikling? Hvor mye tåler kulturfrivilligheten?
Mange, men viktige spørsmål å ta stilling til som spelprodusent.
Revidert fra tidligere artikkel med tittel: "Frivillighet i endring" fra 2018.