23 september, 2021
Hvilken hatt skal jeg ha på?
Spelregissørens hverdag
Av Ole Christian Øen
Det å lage spel i Norge, handler om å jobbe med ildsjeler - mest på godt, men noen ganger på vondt.
Av og til blir ilden hos sjelene så sterk at den svir av hele produktet. Jeg har vært så heldig å være regissør for ganske mange spel rundt om i Norge. De har alle vært av ulikt format, laget under ulike forutsetninger, men alle har det til felles at de er forankret i lokalmiljøet, har både proffe og amatører med og er avhengig av frivillighet. Et annet fellestrekk er at de som regel har form av musikaler eller musikkteater. De aller fleste spel jeg har jobbet med, har vært godt organiserte, slik sett har jeg vært veldig heldig. Derfor vil jeg belyse «fellene» man kan gå i, enten om du som leser dette ønsker å starte et spill, nettopp har begynt, eller om du har et veldrevet spill. Jeg setter problemstillingene på spissen.
Jeg er regissør. Jeg er ikke produsent, produksjonsleder, inspisient, organisasjonsutvikler eller sponsoransvarlig. Jeg kan ikke sy kostymer eller bygge kulisser, jeg kan ikke spille piano eller øve inn sanger, jeg kan lage bevegelser, men er ikke koreograf.
Her ligger kjernen.
Stikkord er: Rolleforståelse og sjangerforståelse.
1. Vit hva du spør etter. Det er ikke alltid en spelprodusent egentlig vet hva de trenger. Derfor blir det misforståelser. Jeg har opplevd at man søker regissør, men egentlig trenger en produksjonsleder, koreograf eller repetitør, eller en som kan alt dette. Det er få som behersker såpass mange fag på en gang. Sett deg inn i arbeidsoppgavene som forventes. Hvis du trenger en regissør som skal fylle flere oppgaver, må du ha et honorartilbud som matcher
2. Vit hva slags stykke dere skal sette opp. Eksempel: Det er forskjell på en musikal og musikkteater, og det har noe å si for hva slags regissør dere trenger.
3. Forfatterens rolle. Den største utfordringen i spel er at forfatteren ofte er en glad amatør som ønsker å være regissør og ofte blander seg mye inn i prøveprosessen. Mange forfattere har god kunnskap om å skrive artikler med historiske fakta. Det er stor forskjell på dette, og å skrive en dramatisk tekst som skal fungere som levende og engasjerende teater. Regissøren ender opp med å måtte ta rollen som dramaturg. Dramaturgi er et eget fag, og et svært omfattende arbeid. Søk råd hos en dramaturg. Det finnes mange av dem.
4. En viktig, prinsipiell avklaring: Regissøren skal ha siste ord, alltid. Når en forfatter gir fra seg et verk som er ment for scenen, må vedkommende godta at verket ikke er ferdig før det spilles, og den prosessen er det regissøren og skuespillerne som skaper og gjennomfører. Kan man ikke godta dette som forfatter, skal man heller ikke skrive dramatikk. Da får man skrive faktabøker, romaner eller holde foredrag. Denne avklaringen må gjøres på forhånd, og kontraktsfestes. Ha avklart forventninger og skriv ned alt, slik at tvister unngås.
5. Husk at regi også er rettighetsbelagt. Bytter dere regissør, men bruker samme manus og grunnregi, så skal det avtales og eventuelt kompenseres økonomisk.
6. En regissør skal ikke skaffe kostymer og rekvisitter, lys eller lyd. De kan gi råd om hva som trengs, og mene noe om det. Resten må det andre fagfolk til.
7. Bygg et bra lag. Når dere leter etter en regissør, spør gjerne om egenskaper innenfor dette, og la det telle med når dere skal vurdere. Det er spesielt å jobbe med spel, og langt fra alle regissører fikser det.
8. Bruk god tid på å finne den regissøren som passer for dere. Bruk tidligere oppdragsgivere som referanser, spør skuespillere som har jobbet med regissøren tidligere, og skap deg et bilde. Bruk tid på et jobbintervju. Innkall gjerne aktuelle kandidater til å holde en workshop, eller en prøve. Husk at det er det praktiske arbeidet som teller.
9. Sett tæring etter næring, stort er ikke alltid best.
10 Del kunnskap. Altfor ofte lener man seg på en person som «kan alt om dette». Så slutter vedkommende,
hva gjør man da?
11. Noe av det verste jeg har opplevd som regissør, er at forfatter, produsent eller musikalsk leder er uenig i regien, og blander seg i regissørens arbeid under prøvene. Avklar hva som er grei «idemyldring» og når uenigheter skal tas opp og ryddes i.
12 Legg til rette for gode arbeidsforhold. Sørg for at infrastruktur for regijobbing er til stede.
13. Bygg kontaktnett, lær av andre.
Til slutt, selv om spelet er tradisjonsrikt, nylig satt i gang, eller ikke realisert ennå, still disse spørsmålene:
Og, til slutt, det evige spørsmålet:
Mitt svar er et rungende NEI! Vi lager teater, ikke dokumentar, og teater skal representere en skapt virkelighet slik vi ønsker å fremstille den. For meg er det viktigste å sette den historiske konteksten i et menneskelig perspektiv, slik at vi kan forstå handlingen ut fra vår tid. La meg ta et eksempel: «Den Gode Hensigt» i Svelvik. Musikkspillet er satt med Napoleonskrigene som ramme, og har bare noen få referanser til historiske hendelser. I stedet skildrer vi dagliglivet i den lille byen, og de utfordringene folk flest møter, og de er like den gang som nå. Ingen av personene i spillet har levd, vi har diktet dem alle sammen. Det fører til at vi står vi mye friere kunstnerisk. Vi bruker historiske fakta der det gagner historien vi ønsker å formidle. Husk at det er også lov å la publikum le. At publikum ler, betyr ikke at det er en komedie man lager. I norske spel er det mye dysterhet.
Til diskusjon:
Dessverre setter tematikken usynlige grenser, og det gjør spelet lite relevant for et bredt publikum. Det blir fort lokalpatrioter og «historienerder» som blir eneste publikum
Ikke vær redd for å være kommersiell, målet må være at billettinntektene skal bære spillet, jfr punkt 9.
Konklusjon:
Det viktigste er å lage godt og severdig teater, og samtidig få til stedsutvikling.
Visjon:
Jeg drømmer om at det går an å bygge opp en «kompetansepool» for spel, der arrangører kan henvende seg. Ballen er kastet, håper noen med mye tid plukker den opp, og at vi får en fin og faglig diskusjon rundt spørsmålene jeg reiser i denne artikkelen.
Relevant lesestoff:
Hvem er Ole Christian Øen?
Jeg er utdannet skuespiller og regissør fra London, og har vært regissør siden jeg gikk ut av teaterskolen i 1994. Jeg har jobbet med scenekunst, show og eventer, og har vært innom både institusjonsteatre, private scener, radio, film og TV. I tillegg til dette, har jeg jobbet som kursholder og undervist i teater både for amatører og profesjonelle.
Av spel jeg har satt opp, er
Ellers har jeg laget spel i Enebakk, sommeropera på Oscarsborg Festning, og diverse andre spill på museer og andre arenaer. Det er blitt både tematiske forestillinger, og kjente forfattere i ny setting, som Shakespeare og Prøysen.
I sesongen 2021-2022 er jeg regissør for «Den Gode Hensigt» i Svelvik (10.sesong) «Barn av Bjørndal» i Trøgstad (nystartet) og «Det skjedde i Julebygda» i Sandnes. (Nytt konsept innenfor tradisjonsrik ramme.)
Jeg kan tilby kurs i regi, oppstart av spel, skuespillerteknikk, og jeg deler gjerne av mitt kontaktnett, og kan mer enn gjerne brukes som sparringspartner og rådgiver der det er behov. Det er bare å ta kontakt.