Kontrakt med dramatiker

Av Idar Lind


Rammeavtalen og normalkontrakten mellom Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og Norske Dramatikeres Forbund (NDF) regulerer forholdet mellom dramatikeren og oppdragsgiveren. Disse er ikke gyldige for frittstående produksjoner, men NDF har laget et forslag til avtale for historiske spill. Dette ligger på forbundets nettsider.

Kommentarer til avtaleforslaget:

pkt. 1:
Med helaftens verk menes ifølge rammeavtalen «For voksne: Verk som er 70 minutter eller lengre. For barn: Verk som er 60 minutter eller lengre.»

pkt. 2:
Det er viktig å merke seg at oppdragsgiveren normalt betaler for produksjons- og visningsretten. Eiendomsretten til manuskriptet beholdes av dramatikeren. Visningsretten kan avtales for kortere eller lengre tid enn fem år, men bør være tidsbegrenset. En spelarrangør vil vanligvis ha langsiktige planer, et alternativ er derfor at visningsretten forlenges automatisk hver gang spelet blir gjenoppført, for eksempel:

Oppdragsgivers rett til produksjon og visning gjelder fra dags dato til tre år etter urpremieren. Ved eventuelle nye oppsettinger, forlenges dette automatisk med tre nye år fra den siste premieredatoen. Er det gått mer enn tre år siden siste premiere, går alle rettigheter tilbake til dramatikeren.

Faste honorarsatser er i strid med Konkurranseloven, men grunnhonoraret etter rammeavtalen (kr. 263 682 per 2012) kan være retningsgivende. Dette er forskudd på royalty. Grunnhonoraret oppleves av enkelte oppdragsgivere som en stor investering. På det avtaleløse markedet er det derfor ikke uvanlig å inngå avtaler om mindre grunnhonorar, men med royalty fra første billett.

Utviklingskontrakt er svært vanlig ved uroppføring av et spel. Den foreslåtte utbetalingsplanen følger normalkontrakten, men kan forenkles. For eksempel: 1/3 ved undertegnelse, 1/3 ved levering, 1/3 ved antakelse.

Et mulig tillegg:

Ønsker oppdragsgiver bearbeiding av manuskriptet i forbindelse med nye oppsettinger, gjøres avtale om tilleggshonorar.

pkt. 3:
Avtaleforslaget opererer med 15 % royalty, normalkontrakten med 13 %. Dette er et forhandlingsspørsmål som må sees i forhold til størrelsen på grunnhonoraret, hvor lenge visningsretten gjelder, eventuell betaling for forlengelse av visningsretten - og andre forhold.

pkt. 4:
Om fakturering fra dramatikerens side ikke er presisert i avtalen, har produsenten plikt til å gjennomføre økonomisk oppgjør med en gang spilleperioden er over.

pkt. 5:
I tillegg til utgifter i forbindelse med premieren, kan det også tas inn et punkt om prøveperioden. Eksempel:

Når dramatikeren deltar i prøvearbeidet etter avtale med produsenten, dekker oppdragsgiver reise- og oppholdsutgifter.

pkt. 6-9:
Det vil ofte dukke opp spørsmål om rett til endringer og til sekundær utnytting av prosjektet. Disse fire punktene omfatter det meste av dette, men det vil alltid være åpent for tolkinger. Det forutsettes vanligvis at oppdragsgiveren har rett til å bruke utdrag fra stykket som PR og i nyhetsmedia.

Andre problemstillinger:

Manuskriptet honoreres uavhengig av eventuell musikk. I utgangspunktet gjelder royaltyen for manuskriptet, ikke musikken. I en del tilfeller inngår forfatter og komponist avtale som gir begge andel av royalty. Forfatter(e) og komponist(er) forhandler individuelt. Det er likevel ikke uvanlig at disse arbeider som team, og stiller samkjørte krav når det gjelder grunnhonorar og royalty. Fordelingen vil være basert på skjønn.

Ved framtidige oppsettinger kan det også tas med et punkt om minimumsstørrelse på utbetalingen, for eksempel at den minst skal være 25 % av indeksregulert grunnhonorar fra første oppsetting. Dette punktet kan være naturlig å ta med i tilfeller der det opprinnelige grunnhonoraret er svært lite.

Avtalen kan inneholde tidfrister for levering av synopsis, første utkast og ferdig manuskript. Disse fristene vil normalt være avhengige av omfang av musikk, behov for scenografi og andre faktorer.

Om ulike personer er ansvarlige for idé, sangtekster og dialog, må dette presiseres og separate avtaler underskrives.