Litt om pyroeffekter

av Sune Schjelderup

 


Kommentar fra redaksjonen:

I følge Wikipedia er pyroteknikk nesten synonymt med fyrverkeri og brukes bl.a. i musikalske sammenhenger.

Pyroeffekter kan også brukes i spel og teatersammenheng. Vi har valgt å se dette som scenografens ansvar selv om andre – som regissør, lysdesigner og produksjonsleder – bør være med i vurderingen knytta til evnt bruk av pyroteknikk


Pyroeffekter kan heve underholdningsverdien og spenningen i mange produksjoner. Men man kan lett havne i fella, ved å forelske seg i alle de fantastiske effektene man kan få med pyroteknikk. Måtehold kan ofte lønne seg.

Sikkerhet

Sikkerhet er en forutsetning for at sceneeffekten skal være en positiv opplevelse for publikum. ALLE fyrverkeri-komponenter som benyttes, skal være kontrollert og testet etter strenge krav til sikkerhet og kvalitet. Her finner man utfyllende informasjon om sikkerhetskrav og godkjenninger på utstyr hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Den største sikkerheten ligger i kompetanse og erfaring for alle typer arrangement. Kompetanse, kunnskap og erfaring er en avgjørende faktor av betydning for å ivareta sikkerheten. Det dreier seg både om utvelgelse av riktige artikler, pålitelig utstyr, og kompetanse til å foreta de beste vurderinger på arrangementstedet.

Man skal aldri håndtere pyroeffekter uten nødvendig opplæring. Dessverre er det mange forhandlere av pyroeffekter som selger effekter ukritisk til kunder. Dette betyr ikke at det likevel er fritt fram for den ”heldige” kjøper å benytte det uten nødvendig opplæring. Man har uansett et ansvar for publikums og artistenes sikkerhet.

Røyk

I tillegg til pyroeffekter, så kan man også tilføre en produksjon litt ekstra ved bruk av røyk. Her fins det veldig mange forskjellige produkter som kan lage mange forskjellige røyk-typer.

Den tradisjonelle røykmaskinen skaper en tett røyk. Her kan man også få litt lettere røykvæsker som produserer litt ulik grad av tetthet. Ut over dette, så fins det maskiner som produserer dis. Disse dismaskin-typene er vanligvis Hazer og Cracker. Hazeren produserer en medium dis, litt avhengig av hvilke moduser den har tilgjengelig. Crackeren har en flortynn dis, som er veldig populær i teaterproduksjoner. Den er også mye brukt i TV-produksjon.

Man får også røykmaskiner som kan kjøle ned røyk, slik at den legger seg på bakken uten at den svever opp i luften. Tradisjonelt sett, har det vært veldig vanlig å benytte tørris og tørrismaskiner til dette. Men tørris er frossen CO2, og dermed vil den også fortrenge oksygen i et lukket scenerom. Dette er svært uheldig, så tørris frarådes i lukkede scenerom.

En ting man skal være klar over når man driver med pyro og røykeffekter, er hvilken effekt den har på skuespillere/sangere og dyr. Dersom man er innendørs, eller man benytter store mengder tett røyk den skuespillere/sangere oppholder seg, vil dette garantert ha et negativt utslag på stemmen. Dette må man selvsagt ta hensyn til. Når det gjelder dyr som deltakere i produksjoner, må eiere/trenere  av dyr være informert om bruk av pyro og røyk i forkant av produksjonen. Man må også påberegne litt ekstra prøvetid til dyr på scenen, slik at dyrene får en tilvenningstid.

Astmatikere på scenen bør også varsles i god tid før det benyttes røyk, slik at de kan ta nødvendige forhåndsregler.

Brannsikring

Brannsikring er svært viktig. Man skal forsikre seg om at det ikke fins antennelige materialer/stoffer i nærheten av pyroeffektene. Det fins mange ulike varianter av flammehemmende væsker man kan behandle evt. brennbare materialer med. Disse får man vanligvis kjøpt av de fleste som forhandler lys, lyd og sceneutstyr. Disse stoffene varierer veldig etter hvilke egenskaper man er ute etter, så her må man benytte selgernes kompetanse på slikt.

I tillegg til råd fra profesjonelle på dette området, kan ofte brannvesenet være en god rådgiver. Man kan ofte få mange gode råd fra det lokale brannvesen til god brannsikring.

Man må også søke det lokale brannvesen om de nødvendige tillatelser.

Regelverk

Fra 1. januar 2010 er det kommet nye regler for bruk av pyrotekniske effekter, og det henvises til informasjon fra Norsk Brannvernforening. De arrangerer også en rekke kurs innen pyroteknikk.

  • Fra 1. januar 2010 har Norsk brannvernforening fått delegert myndighet fra DSB (Direktoratet  for Samfunnssikkerhet og Beredskap) til å sertifisere selgere av fyrverkeri, importører, scenepyroteknikere og profesjonelle pyroteknikere klasse IV.

Stiftelsen Norsk brannvernforening har fått i oppdrag av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap å utvikle og gjennomføre kurs i import av og handel med fyrverkeri, import og bruk av pyrotekniske sceneeffekter og såkalt display-fyrverkeri. Pr. i dag stilles det krav til forhandlere og importører av pyrotekniske artikler om tilfredsstillende kunnskaper om produkter og håndteringen. I tillegg fremgår det av Europaparlament- og Rådsdirektiv 2007/23/EF av 23. mai 2007 om markedsføring av pyrotekniske artikler som skal implementeres i norsk rett innen 4. januar 2010, at enkelte typer pyrotekniske artikler bare skal kunne håndteres av personer med nødvendige kunnskaper, ferdigheter og erfaring i slik håndtering. Kravet om å delta på kurs og bestå prøve er inntatt som en lovpålagt plikt i forskrift 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften)

Kurs i scenepyroteknikk ( bruk av pyrotekniske sceneeffekter)

  • Pyrotekniske sceneeffekter omfatter fyrverkeri til bruk på scene innendørs eller utendørs, samt i forbindelse med film- og tv-produksjon. Etter eksplosivforskriften § 2-4 skal enhver som håndterer eksplosiv vare være skikket, ha tilstrekkelig kvalifikasjoner og blant annet ha opplæring om gjeldende sikkerhetsinstrukser for å imøtekomme kravet til sikker håndtering. Person som håndterer pyrotekniske sceneeffekter skal være over 18 år, og over 16 år for klasse Ia, jf § 2-4 annet ledd.