Lys og lyd - praktiske tips

av Sune Schjelderup


Lyd og lysteknikk er dyrt og komplisert. Men dersom lydforholdene på stedet er dårlig, eller det er stor avstand fra skuespillerne til publikum, blir man kanskje nødt til å bruke lydanlegg. Og skal man spille etter at det har blitt mørkt, er det nødvendig å bruke kunstig lyssetting.

Det er en fordel om man har tatt stilling til hva som trengs av lyd og lys tidlig i prosessen. Fins det verken penger eller folk til å ta seg av dette, må manuskriptet og regien innrettes etter det.

Undersøk i miljøet om det fins en tekniker eller teknisk interessert person. Kanskje har han eller hun flytta fra stedet, men kan komme hjem for å involvere seg i produksjonen?

Hvis det tidligere har vært spilt teater på arenaen, er det lurt å ta kontakt med teknikerne som har jobba der tidligere. De har gjort erfaringer som de sikkert vil dele med dere. Andres erfaringer kan være gull verd.

På internett fins forum for teknisk interesserte. Her møter du både «glade amatører» og folk med lang erfaring som gir deg svar enten spørsmålet ditt er banalt eller komplisert. Her kan du også komme i kontakt med teknikere som tar på seg oppdrag. Husk å be om referanser før dere eventuelt inngår en bindende avtale. Det gjelder alle teknikere som blir engasjert i produksjonen. Det er dessverre mange der ute som er flinkere med snakketøyet, enn de er med verktøyet.

Man skal også være klar over at teaterlyd er en spesialitet innenfor lydfaget. Det er en stor forskjell på konsertlyd og lyd til en teaterproduksjon. Det samme gjelder teaterlys. Selv om man innenfor lysverdenen ofte kan ta seg en del mer konsert-friheter i en teaterforestilling.

Produksjonen bør ha en teknisk sjef som kan ta alle avgjørelser og formidle alle beskjeder til og fra teknikken. Trenger teknikeren flere skjøteledninger, kan han kontakte teknisk sjef og slipper å gå rundt og spørre alle i gruppa om de har ei skjøteleding i garasjen.

Regi, scenograf og andre kunstnerisk involverte bør også ha jevnlig kontakt med teknisk via teknisk sjef. Dette vil kunne forhindre misforståelser og unødige gnisninger. God kommunikasjon er viktig.

Det bør også være jevnlige tekniske evalueringsmøter under prosessen daglig, ukentlig eller et par ganger i uka. Eksempler på tema kan være: Hvem tar ansvar for hva? Samordning av innsamling. Hvem har ansvar for tilbakelevering av utstyr? Hvilke biler skal brukes?

Det er ikke uvanlig at det bare dukker opp 5 frivillige for å hjelpe til med opprydding etter en produksjon med 100 aktører. Da er organiseringen for dårlig. Gjerne fordi planleggingen i forkant ikke er god nok.

Det er alltid en stor fordel at teknikerne har satt seg inn i manuskriptet og har sett mange prøver på forhånd. Jo bedre forberedt de er, jo bedre vil både rigging og kommunikasjon fungere.

De fleste produksjoner leier lys- og lydutstyr. Ta kontakt med et stort firma og be om råd. Gjerne forhør deg med flere, da det kan være stor forskjell på priser og hva de faktisk tilbyr. Trådløst lydutstyr er følsomt. I enkelte tilfeller kan det faktisk være bedre å være uten lydanlegg enn med et dårlig montert anlegg som er dårlig kjørt! Og noen ganger kan det også være at økonomien ikke strekker til. Da bør man tidlig i produksjonsfasen finne ut om hva man vil med lyd. Det kan god hende at man vil være bedre tjent med å ikke benytte seg av et lydanlegg, enn å benytte et som ikke er egnet til oppgaven.


Noen enkle punkt:

- Systematisk opprigg

- Multikabel
Multikabel er en kabel som inneholder flere kabler både til lys eller lyd. Dette sparer mye arbeid. Hvis man ikke har en multikabel, bør enkeltkablene samles i en kabelbunt.

- Kabelvei
Alle kablene samles i en vei selv om dette blir en omvei. Det forenkler både opprigging og nedrigging. Det blir dessuten lettere å sikre kablene og holde oppsyn med dem.

- Vannsikre alle koblinger
Er underlaget fuktig må man legge plater under kabelveien, eller på en måte få det hele løftet litt opp fra bakkenivå.

- Legg eventuelt plater over kabelveien for å beskytte dem mot tråkk/biler/hester.

- Påse at kabelveien ikke blokkerer rømningsveier.

-Sikkerhet er aller høyeste prioritering til enhver tid. Man kan aldri overdrive sikkerhet. Dette gjelder så vel skuespillere, dyr, publikum og teknikere


Sikkerhet og forsikring

Det er viktig å tegne forsikring både mot transportskader, tyveri og uhell under bruk. Dette er dyrt utstyr, og det er lite som skal til for at et stativ som står i ulendt terreng velter. Men selvfølgelig er det aller viktigst å sikre utstyret, idiotsikre. Sikkerhet kan aldri være for nøye. Man skal til enhver tid være klar over at utstyr kan velte eller løsne, og dermed ta liv. De fleste er ikke vant til å omgås slikt utstyr, og når nervøsiteten er på topp, er det lett å komme borti ting. Merk godt med gul og svart tape kan hjelpe. Noen ganger kan det hjelpe å belyse farlige områder, om det lar seg gjøre.Om man er usikker, så kan man forhøre seg med nærmeste institusjonsteater. De har svært god greie på regelverk og løsninger for sikkerhet.

Tyverisikring blir ofte glemt. I dagens produksjoner blir det involvert mer og mer dyr teknikk. Dette blir for ofte et svært fristende bytte for tyver. Det finnes flere måter å sikre seg mot tyveri på. Mange organiserer seg med frivillige som er nattevakter for å overvåke utstyret. Dette hjelper til en viss grad. Men som mange har erfart de siste årene, så holder ikke det. En nattevakt kan sove i 10 minutt, eller være uoppmerksom i 10 minutt. Og det holder for tyvene. De fleste vaktselskap tilbyr forskjellige løsninger for midlertidlige anlegg. Det fins mobile trådløse detektorer, og det fins sløyfesystemer man kan tre gjennom alt løst utstyr. Ta kontakt med det lokale vaktselskapet og forhør deg.