Publisert 8. november, 2022

«Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR» - mulighet for spelutvikling?

Av Borghild Lundeby

---

Mange spør hvorfor tusenårsfeiringen for slaget på Stiklestad i 1030 bruker deltittelen «Norge i tusen år». Her får dere begrunnelsen: Slaget på Stiklestad i 1030 er en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie. Olav Haraldssons fall i slaget på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter fikk dyptgripende betydning for fremveksten av det norske riket politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt. Ikke fordi slaget nødvendigvis var så stort i seg selv, men fordi konsekvensene utgjør en nasjonal og internasjonal arv som det det norske samfunnet fortsatt bygger på.
Disse endringene skjedde selvfølgelig ikke over natta på Stiklestad, de var et resultat av kompliserte og langvarige prosesser. 1030 har likevel blitt stående som et nasjonalt symbol for summen av disse endringen. Grunnen er at Olav raskt etter slaget fikk status som nasjonalhelgen og «Norges evige konge» og at det dermed utviklet seg en sterk kobling mellom Olav og Norge. Et svært synlig utrykk for dette båndet finnes i det norske riksvåpenet, hvor løven holder Olavs martyrøks. Denne refererer til øksa Olav ble drept med på Stiklestad og symboliserer det kristne verdigrunnlaget som staten bygger på.

Tusen år med historie gir tusen historier å fortelle!

Norge i tusen år har utviklet et jubileumsgrep som åpner opp og gir rom til å fortelle et vell av historier. Her er det ikke bare selve Stiklestad og Nidarosdomen som er viktig. Begrepet nasjonaljubileum peker på jubileet som en nasjonal begivenhet: et prosjekt som angår hele Norge og hvor man ønsker at hele landet skal bli med. Derfor er et av jubileets hovedgrep en jubileumsstafett som strekker seg år for år helt frem til 2030 og som involverer et stadig økende mangfold av steder spredt over hele landet. Aktørene i jubileumsstafetten bruker den symbolsterke anledningen 2030 utgjør til å løfte frem et stort mangfold i fortellingene om Norge og videre til å skape samarbeid med andre steder som tar del.

Den store samtalen om Norge

Aktørene i jubileumsstafetten har i samarbeid utviklet et verdigrunnlag formulert som fem spørsmål:

FELLESSKAP Hvordan skaper vi et fellesskap som tåler og verdsetter ulikhet?
VERDIER Finnes det et verdigrunnlag som er ufravikelig?
IDENTITET Hvordan forstår og definerer vi oss selv i møte med andre?
ARV Hva tar vi med oss fra fortiden og hva leverer vi videre?
FORNYELSE Hvordan former vi et samfunn i spenningen mellom tradisjon og fornyelse?

Spørsmålene er ment som inspirasjon for programskaping og som inngang til viktige samtaler. I vår tid med raske og omfattende endringer er samfunnsamtaler som fokuserer på fellesskap viktigere enn noen gang! På denne måten kan Nasjonaljubileet bidra til «Den store samtalen om Norge»; ikke bare hva Norge har vært, men også hva Norge er i dag, og hva vi ønsker det skal være i fremtiden.

Å spille sin historie …

Det er nettopp i denne «samfunns-samtalen» jeg tenker at spel er sentrale, fordi spelene representerer et viktig identitetsformende og inkluderende prosjekt i svært mange lokalsamfunn. I spelene deltar man i å spille sin egen historie, det skaper en langt dypere forståelse og et sterkere eierskap enn om man bare får historien fortalt eller leser den i ei bok. For ikke å snakke om det sosiale aspektet knyttet til det å skape noe sammen, oppleve noe sammen, være en del av en stor dugnad mot et felles prosjekt!
Men kanskje kunne Spelene utfordre seg sjøl på vinkling og spilleform; selv om spel tar utgangspunkt i en historie som har skjedd på akkurat det aktuelle stedet, så behøver man ikke ha blikket bakover i hele stykket. Historie kan være et supert utgangspunkt til å diskutere både samtid og framtid. På den måten skapes både røtter og vinger!
Et godt eksempel her kan være Olav Den Heldige – Ranes hemmelighet, som årlig settes opp under Olavsdagene i Sarpsborg.

En annen teaterform hvor deltakerne «spiller sin historie» er revysjangeren. I lokalrevyen går historiene som fortelles vanligvis ikke så langt tilbake i tid, her er fokuset som regel hendelsene i året som har gikk. Den korthugde formen gir ikke anledning til å dykke så dypt i materien, men revyoppsettinger hvor deltakerne skriver tekstene selv, er på mange måter historiens «Speakers corner».
Både revy og spel har en unik utbredelse i Norge og representerer en form for samfunns-samtale som har uvurderlig verdi i ethvert lokalsamfunn.
Den typen samtaler trengs, og et jubileum som tematiserer Norge i et tusenårig perspektiv, er en unik anledning til å gjøre det med den verdifulle tidsdybden kulturarven og fortiden kan tilby.
Håper dere har lyst til å være en del av Norge for nye tusen år, som temaene i jubileumsstafetten viser er det mange muligheter til å koble seg på! Det er bare å gå inn på nettsiden www.norgeitusenaar.no (ekstern lenke) for mer informasjon og kontaktopplysninger.

---

Med vennlig hilsen
Borghild Lundeby