Om lysdesign

av Sune Schjelderup


En lysdesigner har som oppgave å sammenbinde instruktørens visjoner med scenografens rom, skuespillernes uttrykk, med forfatterens tekst, komponistens melodier, med koreografens intensjoner og dansernes bevegelser.

Dette gjøres med lyskastere og annet projeksjonsmateriell.

Lysdesignet skal ikke i første rekke være dekorativt, men funksjonelt. Lysdesignet skal ikke glemme hvorfor publikum er der. Skuespillerne. Men lysdesigneren vil også tilføre sitt kunstneriske inntrykk opp mot alle de andre kunstneriske uttrykk på scenen.

I veldig mange produksjoner tenker man ikke på hvor viktig rolle et godt lysdesign kan spille. Ved riktig bruk av lys kan en produksjon bli noe utover det vanlige. Man kan lage visuelle stemninger som vil heve helhetsinntrykket av en forestilling. Enkelte typer forestillinger er det like viktig å skape stemninger i hele rommet eller området og ikke bare på selve scenen skuespillerne befinner seg.

En av rollene til en lysdesigner når man jobber med teater, opera, eller dans er å jobbe med instruktør, scenograf, koreograf og kostymedesigner, for å skape en stemning for forestillingen i forhold til den historie som skal fortelles. I en teaterforestilling så er det budskapet i teksten som man vil formidle og som lysdesigner er det viktig å tenke på hvordan man kan hjelpe å få fram teksten på en best mulig måte ved å bruke lys. Som lysdesigner har man også ansvaret for synligheten av skuespillerne. Lysdesigneren har også ansvaret for at sikkerheten og kostnadene blir holdt i forhold til produksjonens rammer.

Lysdesigneren er vanligvis en som er hyret inn til produksjonen. På lik linje som regissør, scenograf og kostymedesigner. Etter premiere er lysdesigneren ferdig med sin jobb, og de som er lyskjørere/avviklere styrer lyset for egen hånd. Disse vil da ha et ansvar for å opprettholde lysdesignerens intensjoner med sitt design.

Omtrent samtidig som scenograf og kostymedesigner begynner i produksjonen, starter lysdesigneren sitt virke. Lysdesigneren må også veldig tidlig begynne samtaler med regissør og scenograf om det visuelle uttrykket, samt produksjonsledelse for det økonomiske.

Ett godt lysdesign avhenger av god dialog med alle kunstneriske fag fra tidlig i produksjonen, og helt frem til premiere. Produksjonsmøter er viktig.

Når man begynner å nærme seg prøver på selve spilleområdet, har lysdesigneren det meste i grove trekk klart. Det er da lysdesignerens oppgave å levere tilfredsstillende riggetegninger og utstyrslister til de som skal rigge lyset. Jo bedre detaljert disse er, jo mer smertefritt vil lysriggingen gå. Tegningene inneholder vanligvis detaljert informasjon om hver enkelt lyskaster, som; fargefilter, Gobo og eventuelt tilbehør. Lysdesignere bruker ofte spesielle tegneprogram for å lage lystegninger. Man lager ofte 2D- og 3D-tegninger for å få en god oversikt over lyset. Ved 3D-tegninger kan man også se i tegneprogrammet en visuell tegning av rommet, hvordan det kan bli. Dette er ofte til god hjelp for å forklare ideer som en lysdesigner har. Selv om man har rene amatørproduksjoner kan det fort lønne seg for alle parter at det er minst en erfaren lysrigger med på opprigg. Det er mye spesialkunnskap som skal til for å kunne rigge og fokusere lyskasterne etter lysdesignerens ønsker.

I dag har det blitt litt slik at det er et vell av digitale lysbord i omløp, og lysdesigneren har nok kjennskap til de fleste kjente merker. Men programmering av lys til en forestilling vil kunne gå veldig mye enklere dersom man har disponibelt utstyr som lysdesigneren kjenner til fra før. Det har blitt mer vanlig de senere årene at lysdesigneren ikke programmerer selv, men at en lysbordoperatør som kjenner lysbordet godt gjør selve programmeringen.