Publisert 15. november, 2022

Pyroteknikk på scenen

Av Olav Hanto


Gnister som spruter, smell, flammer, røyk og eksplosjoner, bål eller fakler som tenner tilsynelatende av seg selv. Riktig brukt kan pyroteknikk skape magi på scenen.

Hva er pyroteknikk?

Pyroteknikk; fra gresk, pyro (ild) og tekhnikos (laget av kunst). Pyrotekniske artikler er laveksplosive kjemiske forbindelser som bl.a. brukes i fyrverkeri, og består av blandinger av oksygengivende og brennbare fastestoffer. En person som har ansvar for og håndterer pyrotekniske artikler kalles pyrotekniker.
Vanligvis regner vi all bruk av flammer, ild, konfetti, røyk osv. som spesialeffekter som pyroteknikere har ansvar for.

Bruk av spesialkompetanse

Foto: Olav Hanto

I en scenekunstproduksjon finner vi en rekke profesjoner med forskjellige former for spesialkompetanse. I tillegg til scenekunstnerne, har vi bl.a. lys- og lydteknikere og designere, scenografer og kostymemaker for å nevne noen. Felles for alle er at de bør ha en grunnleggende forståelse for det sceniske og de genre de arbeider innenfor.
Dette gjelder også pyroteknikere. Det er ikke sikkert at han som hadde ansvar for pyroteknikk på det kuleste showet på TV er den som er best til å lage en realistisk skuddveksling på en teaterscene. Naboen som alltid organiserer fyrverkeriet i gata på nyttårsaften, og som dessuten har bergsprengingssertifikat, er ikke nødvendigvis den pyroteknikeren du vil ha med i sin oppsetning. I Norge er det strenge krav til sertifisering for å kunne være ansvarlig pyrotekniker. At man har sertifikat som bergsprenger eller er sertifisert til fyrverkeri kategori IV, gjør en ikke kvalifisert til scenepyro. Dette krever et eget sertifikat.
Dersom en ønsker åpen ild på scenen, så bør noen varselklokker ringe. Noen produsenter mener at regissør må fås på andre tanker. Denne artikkelforfatteren er enig i at varselklokker bør ringe, men produsenten bør heller se på hvilke muligheter som finnes for å oppfylle de kunstneriske ønskene, berike fremfor å begrense.
Selvsagt kan et kunstnerisk ønske ofte løses uten bruk av spesialkompetanse. Skal det for eksempel være et leirbål på Nationalteatrets scene, er det mulig å bruke åpen ild, men her kan det kanskje like gjerne løses med en lyseffekt og en liten røykmaskin?
Produsenten bør være tidlig ute med å få det tekniske teamet til å utrede mulige løsninger. Personlig mener jeg at de kunstneriske ønskene må gå foran de mer behagelige – men spesialeffekter for spesialeffektens skyld er i mange tilfeller meningsløst.

Finn riktig tekniker

Foto: Olav Hanto

For en produsent er det å finne riktig tekniker avhenger av hva slags produksjon man er i gang med. Er det omfattende pyrotekniske løsninger som kreves, må du ha en eller flere egen tekniker som er dedikert til dette. Dersom alt vi trenger er et enkelt lite smell, én gang i løpet av en 3 timers forestilling, kan man se på muligheten for å bruke samme tekniker også til andre oppgaver; er pyrotekniker for eksempel villig til å være med som scenearbeider i tillegg, eller er en av skuespillerne eller teknikerne sertifisert pyrotekniker?
Forventer vi at forestillingen får et langt liv kan det vurderes å sende en i staben på sertifiserende kurs. Velges denne løsningen, bør man planlegge i god tid, da det er langt mellom hvert kurs. I tillegg vil produksjonen da få en uerfaren pyrotekniker, som også må frigjøres fra andre oppgaver. Det er ofte en bedre løsning å finne en pyrotekniker som også kan gjøre andre oppgaver, enn å gjøre et stabsmedlem til pyrotekniker.
Brannvernforeningen har en liste over sertifiserte

Lover og forskrifter

Ved bruk av pyroteknikk finnes det et omfattende, strengt og uoversiktlig regelverk. Dette skal følges! Både tekniker og produsent må forholde seg til dette og har ansvar. En seriøs pyrotekniker er alltid oppdatert på gjeldende regelverk.
I Norge har vi lover og forskrifter som vi må forholde oss til i nesten all virksomhet. Arbeidsmiljøloven, HMS-regulativ osv gjelder også i scenekunstfeltet. I det øyeblikk vi skal benytte oss av spesialeffekter som pyroteknikk, må vi forholde oss til flere sett med lover og forskrifter. Den viktigste er «Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff» (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-922 (ekstern lenke)), som slår fast at det er både den som skal ha gjennomført et arrangement med bruk av pyrotekniske scene-effekter, og den som faktisk bruker de pyrotekniske artiklene har ansvar for at på forsvarlig måte. Den som bruker artiklene, skal sørge for at det blir utarbeidet planer og rutiner for å ivareta all sikkerhet i forbindelse med avfyring. Planene skal foreligge skriftlig før arrangementet igangsettes. Den som skal ha gjennomført arrangementet skal påse at den som bruker artiklene kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse og at vedkommende har utarbeidet planer for å ivareta sikkerheten.
I en scenekunstproduksjon vil dette medføre at produsenten har ansvar for at den som blir hentet inn har riktig sertifisering, og at vedkommende utarbeider de nødvendige planer for å ivareta sikkerheten.
Enhver bruk av pyroteknikk skal godkjennes av det lokale brannvesen. Søknad om godkjenning er vanligvis pyroteknikers ansvar. Erfaringsmessig er det svært forskjellig fra sted til sted, fra brannvesen til brannvesen hvordan dette blir håndtert. Skal det benyttes større fyrverkeri må også politiet godkjenne arrangementet.
Det er ikke å forvente at en produsent skal ha kunnskap om alt lovverk og regelverk som omhandler bruken av pyrotekniske effekter. Dessverre opplever vi altfor ofte at avgjørelser blir tatt på bakgrunn av antakelser om hva som er lov og ikke, hva som er farlig og ikke. Denne kunnskapen har pyroteknikker, og produsenten må stole på pyroteknikers fagkunnskap.

Forsikring

Enhver produksjon bør ha en forsikring, men hvorvidt denne omfatter bruk av pyroteknikk varierer. En selvstendig næringsdrivende pyrotekniker har i de fleste tilfeller, men ikke alltid, en ansvarsforsikring. Ved inngåelse av kontrakt bør produsent og pyroteknikker avklare hvem som har forsikringsansvar. Dersom pyrotekniker er ansatt i prosjektet som lønnsmottaker, eller fast i virksomheten, er det virksomhetens ansvar å ha forsikringer. Dersom en skade skulle oppstå – dette gjelder ikke bare pyroteknikk – i et leid lokale, er det alltid leietaker som er ansvarlig overfor utleier.

Sikkerhet

Foto: Olav Hanto

Det er lett å tenke at det er produksjonens ansvar å ivareta sikkerheten, både for publikum, aktører og teknisk stab. En pyrotekniker har rutiner på å utarbeide søknader med risikovurdering, beredskapsplan etc. til lokale myndigheter. Det bør være rutine for pyroteknikker å sende dette til ansvarlig produsent. Produsenten får dermed den dokumentasjon som er nødvendig, og kan la pyrotekniker gjøre jobben sin.
Produsenten må sørge for at pyroteknikker har fått all relevant informasjon – både tekniske spesifikasjoner som scenemål, evt. takhøyde, avstand til publikum etc., og om andre elementer som vil være plassert på scenen, aktører, publikum og annet som kan ha betydning for risikovurderingen.
Når pyroteknikers risikovurdering foreligger har produsenten et nyttig verktøy når sikkerheten i hele forestillingen skal kartlegges. Pyroteknikers risikovurdering vil peke på tiltak som må iverksettes for en sikker gjennomføring. Dette gjelder vakter, brannvarslere, slukkemateriell etc. De fleste pyroteknikere medbringer ekstra slukkemateriell i tillegg til det som finnes på spillestedet, men dette er det ingen automatikk i. Nok en gang er dialog viktig.
Alt slukkemateriell er ikke egnet til å slukke alle typer branner. Også på dette området skal pyroteknikker ha spesialkunnskap. Som ansvarlig produsent vil vi gjerne ha kontroll på at alt er forsvarlig, men feil slukkemateriell kan gi falsk trygghet. En seriøs og dyktig pyrotekniker vet hvilke slukkemidler som er effektive.
Vi må forvente at det gjennomføres en generell sikkerhetsanalyse på hele produksjonen, og det ansvaret ligger på produsenten. Det finnes gode maler på slike analyser og den tekniske staben har gjerne vært borti dette før.

Tidsplanlegging

God tidsplanlegg er essensielt for å skape gode prosjekter.
Dersom pyroteknikker ikke hentes inn i prosjektet før i tolvte time, kan problemer oppstå fordi mye allerede er lagt fast, og teknikerens jobb blir mer omfattende – og paradoksalt nok dyrere – enn hva den ellers ville bli. Er for eksempel scenografiske elementer plassert slik at de utgjør en brannfare og i tillegg konstruert i lettantennelig materiale? Hvor er aktørene når effektene skal avfyres? Må hele sceneriggen endres eller regi og koreografi legges om?
Siden bruken av pyroteknikk er søknadspliktig, må en ta hensyn til behandlingstid hos offentlige myndigheter. Brannvesen og politi skal helst ha minst tre uker på seg. Skal forestillingen spilles flere steder må nye søknader sendes for hvert spillested.
Som produsent kan man hevde at det holder lenge at pyrotekniker får informasjon på e-post – at referater fra produksjonsmøter gjøres tilgjengelig på elektroniske plattformer eller liknende. Erfaringsmessig er ikke dette alltid nok – selv om det burde være det. En gjør lurt i å involvere så tidlig som mulig. Mest sannsynlig trengs ikke mer enn ett dedikert møte der lys, lyd, scenografi, regi etc. er til stede. Her bør det sørges for at alle fagfelt både mottar og gir fra seg all relevant informasjon. Produksjonen bør i god tid orientere seg om hva pyrotekniker har behov for av plass, riggetid osv.
En god produksjonsplan gir alle teknikere nok tid til rigg og prøver. Det er kanskje lett å glemme at det ikke alltid er forenelig at for mange tekniske prøver pågår samtidig.
Dersom en forestilling skal spilles mange ganger, så må pyrotekniker montere nye effekter hver dag. Greit for en produsent å ha i bakhodet når tidsplaner utarbeides.

Sted og rom

Alle scener er forskjellig, og rommet har sine begrensninger på mange sider av en produksjon. Det er viktig å ta med pyrotekniker på befaring, helst sammen med scenograf og øvrig teknisk personale. Mang pyroteknikker har blitt overrasket av flotte scenografiske elementer som har kommet på plass mellom befaring og gjennomføring. Nok en gang kan vi slå fast behovet for å få pyrotekniker inn i prosjektet på et tidlig tidspunkt.
I de fleste tilfeller vil pyroteknikers risikoanalyse avdekke behov for tiltak; flytting av scenografiske elementer, ekstra brannvakter etc. Dette kan ikke standardiseres, da det vil variere fra produksjon til produksjon.
I spel jobber vi som regel utendørs, og da må pyroteknikker ta hensyn til vind og vær, og bruken må avklares med grunneier, brannvesen og i noen tilfeller politi. (Innendørs må bruk av pyroteknikk avtales med husansvarlig/-eier og vi må ha tillatelse fra lokalt brannvesen).
Pyrotekniker ønsker være i nærheten av effektene under avvikling. Dette for å sikre at alt går som det skal, og for å hurtig kunne trå til dersom noe skulle gå galt. På tradisjonelle scener plasseres derfor pyrotekniker ofte på sidescenen. Et alternativ er å plassere ham diskret rett foran scenen. Å få dette med i tidlig planlegging er igjen vesentlig.
Den faktiske plassering av effektene i et scenerom avhenger av hva slags effekter det er, og hvordan de skal brukes – hvilken effekt som ønskes. I teatret må ofte spesialløsninger finnes – her bør pyrotekniker, rekvisitør og scenograf sammen finne ut hvordan dette løses best mulig

Farer og skader

Sjelden finnes det rom i budsjettet til å kjøre tekniske prøver der full pyroteknikk faktisk avfyres, derfor må pyrotekniker informere og forklare de sceniske aktører om avfyring. Er det snakk om en spesialeffekt, som en eksplosjon bør produksjonen ta seg råd til å kjøre minst en test uten publikum, slik at aktørene får oppleve effekten.
Det finnes ingen skikkelige undersøkelser, ingen statistikk og ingen oversikt over uhell, skader, ulykker eller nestenulykker som følge av bruk av scenepyro. DSB opplyste i 2017 at den eneste kjente personskaden var en ukontrollert avfyring i Larvik for mange år siden, hvor effekten gikk av under montering. Sommeren 2022 var det et uhell på en musikkfestival, men heldigvis begrenset skade.
Farene og skadepotensialet til scenepyro er svært begrenset, og en seriøs pyrotekniker vil alltid jobbe for å minimere risikoen til et minimum. Riktig brukt skal ikke scenepyro kunne skade noen.

Kommunikasjon

Jeg har flere ganger nevnt behovet for god kommunikasjon. Både som utøver på scenen, som produsent, som pyroteknikker og ellers i livet har jeg erfart at kommunikasjon er komplisert. Jeg vil påpeke at veldig mange problemer i samarbeidet mellom faggrupper kan unngås gjennom dialog og god informasjonsflyt.
I møte mellom en produsent eller en regissør og en pyrotekniker har vi noen typiske kommunikasjonsutfordringer. Det finnes en mengde faguttrykk innen pyroteknikken som vi ikke kan forvente at en produsent skal kjenne til. På teatrene og i dans og opera finnes det også en mengde ord og uttrykk som vi ikke med rimelighet kan forvente at en pyrotekniker kjenner til. Ved å skape et tidlig møtepunkt for de forskjellige fagfelt, der staben får en felles forståelse for prosjektet, kan produsenten ha skapt et godt grunnlag.
Nøkkelen til god dialog ligger i å få alle involverte inn i prosjektet i en tidlig fase, skape felleskap og eierskap til produksjonen. Dette er en viktig utfordring for enhver produsent.

Pyrotekniker som medskaper

Basert på mine egne erfaringer, mener jeg det er viktig for en produsent å huske at det ikke bare er i tekst, regi, skuespillere, dansere osv. at kunsten skapes. Mulighetene som ligger i moderne sceneteknikk, i lys, lyd, spesialeffekter og pyroteknikk er enorme. En pyrotekniker kjenner ofte til løsninger eller effekter som vi ikke kan forvente at regissører eller andre i det kunstneriske teamet kjenner. Gjennom å inkludere alle i en skapende prosess kan en pyroteknikker kan være en viktig medskaper.

Økonomi

De fleste pyrotekniker har gjerne en dagsats som de vil fakturere produksjonen. Dette ligger ofte noe over det en «vanlig» tekniker tar. Dette er bare grunnkostnaden; avfyringsanlegg, ramper, brannslukkere og ikke minst effektene vil komme på toppen.
I en scenekunstproduksjon er gjerne pyrotekniske effekter brukt i veldig begrenset omfang – for eksempel som én eksplosjon. Det er ikke vanskelig å forstå den produsent som i et trangt budsjett derfor ikke setter av midler til å ha pyrotekniker inne tidlig i produksjonen.
Pyroteknikk er en betydelig utgift i et budsjett, men det kan være mye penger å spare på å gjøre et godt forarbeid. Og som scenisk effekt kan det løfte publikums opplevelse enormt.
En god kartlegging av alle spillestedet, og hvilke begrensninger og muligheter produksjonen står ovenfor vil hjelpe en pyrotekniker i å finne de beste og billigste løsningene. Kvantumsrabatt gjelder også pyrotekniske artikler.
Et skikkelig møte i en tidlig fase med scenograf, lyd, lys, regi og pyrotekniker vil kunne være avklarende, og spare produksjonen for unødig tidsbruk og utgifter. Det er lettere for den tekniske produksjonen å ta hensyn til spesialeffektene når det i forkanter avklart hvor stor plass de trenger og hva de trenger av kabling etc. Endringer i siste øyeblikk fører ofte til mye ekstraarbeid.
Også på det kunstneriske planet kan det være penger å spare. En god dialog mellom regi og pyrotekniker vil gi regi innblikk i hva som er mulig, og pyrotekniker få innsikt i hva som er ønskelig. Slik kan produksjonen unngå at det handles inn dyre effekter, leies inn dyrt materiell som egentlig ikke er nødvendig for å oppnå den ønskede sceniske effekt.
Ingen pyrotekniker har i seg noen glede av å gjøre produksjonen dyrere enn nødvendig ved å bruke unødvendige resurser på unødig utstyr eller for store effekter. Pyroteknikerne bør være opptatt av å finne de beste løsningene for å skape de beste opplevelsene for publikum.

Merverdiavgift

Regelverket rundt merverdiavgift sier at dersom noe er en inkludert og nødvendig del av fremføringen av et åndsverk, så er det unntatt merverdiavgiftspliktig. Derfor er det ikke mva på en lys eller lydteknikker. Pyroteknikk faller vanligvis ikke innunder denne bestemmelsen, men det kan være produksjoner hvor det likevel er mulig å få unntak. Dette er dog et minefelt hvor selv skatteetaten er usikre. Dersom du ønsker å spare mva bør du rådføre deg både med skatte-etaten og regnskapskyndige. Det er likevel ikke sikkert pyrotekniker vil ta risikoen med å fakturere uten mva, men dersom produsenten kan dokumenteres at det er betalt inn for mye mva kan dette bli tilbakebetalt.

Sponsing

Jeg skal ikke gå mye inn på sponsorarbeid, men jeg har selv erfart at det kan være lettere å få med en sponsor hvis man ber om noen konkret. En passe frekk produsent bør kunne få ut noen kroner ved å friste med setningen «Pyroteknikken er sponset av …» i programmet. Jo større fyrverkeriet blir jo lettere kan det vise seg å være.

Oppsummert

• Finn riktig, sertifisert pyrotekniker – husk å spørre om referanser.
• Involver tidlig, bruk god tid
• Ha løpende kommunikasjon, still spørsmål og lytt på svar.
• Vær løsningsorientert
• Gode løsninger er dessverre aldri gratis.

Lykke til!


Nyttige linker og resurser:

Forskrift om eksplosjonsfarlig stoff:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-26-922 (ekstern lenke)

Brannvernforeningens side om pyroteknikk

https://brannvernforeningen.no/sertifiseringer/fyrverkeri/ (ekstern lenke)

Foreningen for profesjonelle pyroteknikere

https://ffpp.no/ (ekstern lenke)


Relevant lesestoff:


Scenograf

Om artikkelforfatteren:

Olav Hanto har bakgrunn fra teater og jobbet i over 20 år både på og bak scenen, og han har medvirket i en rekke spel, både som skuespiller, produsent og ikke mist som pyrotekniker. Han eier og driver Hanto Fyrverkerkeri AS som både står bak en rekke større festfyrverkeri, scenepyro for alt fra verdensstjerner på store festivaler til amatørkorps i lokale kulturhus. Spesialeffekter både til film og tv har det også blitt endel av, og ikke minst har han bidratt med pyrotekniske løsninger i en rekke sceneproduksjoner.

https://www.htp-pyro.no (ekstern lenke)