Publisert 22.mars.2023

Spel/uteteater – en viktig næringsaktør for bolyst og stedsutvikling

av Berit Vordal


Spel/uteteater har blitt en viktig kulturnæring og et arbeidsmarked for profesjonelle. Spel er en aktiv aktør i stedsutvikling og samskaping i et lokalmiljø, noe som fremmer bolyst og ringvirkninger til andre næringslivsaktører.

Dette er folkehelse med aktivitet for sunn metal helse. Her kan du være med fra du ligger i mors mage til du går ut av tiden. For barn og unge er spel en læringsarena, gjennom deltakelse i spel får de innføring i kulturproduksjon og lokalhistorie på en måte som skaper tilhørighet og engasjement.

 Hva er det med spel som får nyutdannede skuespillere, musikere osv til å satse på spel? En risikosport som ikke er garantert sponsorstøtte eller offentlig støtte, de lever på billettinntekter for det finnes ikke kulturmidler til drift. En skulle tro de fleste ønsket seg en fast stilling, kanskje de gjør det, men de sitter ikke stille og venter, de satser.

 Hvordan kan jeg påstå dette?

Jeg har fulgt Spelet om Heilag Olav gjennom mange år. Det engasjement som har vært rundt «spelet» hadde vært en forskning verdig. Endringer i «spelet» har skapt debatt og en gang gikk det så langt at regionavisa innkalte til et folkemøte. Ikke mange kulturarrangement har skapt et slikt engasjement. Jeg har jobbet med Elden musikkteater og flere produksjoner ved Nord-Trøndelag Teater/Turneteatret i Trøndelag der vi hadde produksjoner i samspillet amatør/profesjonell som en del av teatrets mandat.

Spel involverer mange mennesker og når det nærmere seg «speltid» så klarer ikke de som tenkte de skulle stå over denne sesongen å la det være. «Spelsjuka» kommer og ingen vil gå glipp av dette sosiale felleskapet. Spel er produksjoner som involvere teateramatører, frivillige lag/organisasjoner, enkeltpersoner, næringsdrivende, profesjonell, kommunen osv.

Amatørene ser på dette som en læringsarena som gir egenutvikling og utvikling av det lokale amatørteatermiljøet. Frivillige som jobber i service apparatet ønsker å være en del av sommerens happening, på samme måte som frivillige på festivaler. Kulturproduksjon som spel, og festivaler er en mulighet til å få lov å jobbe med profesjonelle skuespillere eller oppleve favoritt bandet sitt.

Kulturarbeidsplasser

Av de 94 spel som Spelhandboka registrert på landsplan i 2022, var det 18 nye spelarrangører, kun 6 er medlem i en landsdekkende amatørteaterorganisasjon, 35 av de 94 er urpremierer.

Spel skaper mange kulturarbeidsplasser. I Trøndelag var det 22 spel i 2022.

Med ca. 5 profesjonelle skuespiller per spel blir det 100 kulturarbeidsplasser.

I tillegg kommer lys, lyd, regissør, koreograf, kostymedesigner og produksjonsleder.

Noen profesjonelle har startet sin egen virksomhet og produserer med amatører, andre blir engasjert av lokale produksjonsselskap som museer, kommuner, stiftelser og aksjeselskap.

Det vi ser gjennom denne registreringen er at det er mange ulike organisasjonsformer. Få er organisert i de tradisjonelle organisasjonene som har stått for organiseringen av amatørteatret.

Mange museer bruker spel som formidling av lokalhistorie og søker om spelmidler som produsent eller medprodusent.

Spelhandboka har lenge sett denne trenden med at de tradisjonelle teaterorganisasjonene taper terreng når det gjelder spel. Dette fenomenet hadde fortjent et en kartlegging, for hva kan vi lære av dette. Hvorfor har det skjedd en så stor endring i eierskap?

Samspillet amatør/profesjonell

En profesjonell som skal jobbe i en spelproduksjon, må være klar over hva samspillet amatør/profesjonell betyr. De fleste aktørene i spel er teateramatører. De har store forventninger i møte med profesjonelle for å lære og være en del av et sosialt fellesskap. De deltar i teaterfaglige funksjoner på og bak scenen. I tillegg har spel frivillige som jobber i servicefunksjoner som parkeringsvakter, salg, vertskap osv.

Spelprodusenter har et stort ansvar for at teateramatører og frivillige skal bli inkludert i produksjonen som likeverdige aktører/medarbeidere. Det er viktig å forstå at det engasjement som skjer rundt en spelproduksjon er samskaping. Uten teateramatører og frivillige er det av økonomiske grunner ikke mulig å produsere spel. Dette gjelder de fleste store kulturarrangement. I arbeidsmiljøloven regnes frivillige som ansatte når det gjelder helse, miljø og sikkerhet

Økonomi

Hovedinntekten til spel er billettinntekter, de utgjør 80% av inntektene. Det resterende 20% er sponsormidler og tilskudd fra det offentlige. (tall fra 2018)

I 2018 brukte spel 20 millioner på kjøp av profesjonelle tjenester. Det betyr et snitt på ca 3,5 mill per spel. (Dette er tall fra søknadene til Spelfondet i 2018.Det var i alt 56 søkere) Søknadene i 2022 viser at kjøp av profesjonelle tjenester har økt.

I tillegg har det skjedd en endring blant søkerne. Det er flere enkeltmannsforetak eller AS og museum som har søkt i 2022 enn det var i 2018. Det en kan lese utav dette er at mange som tar utdanning i kunst og kulturfag starter opp spel.

Offentlig støtte og sponsorstøtte står ikke helt i samsvar med den rollen spel spiller i et lokalsamfunn. Det finnes ingen driftsstøtteordninger for spel. De lever av billettinntekter, tilskudd fra staten, fylket og kommunen i tillegg til sponsor inntekter.

Tilskuddene fra det offentlige burde kanskje vært større med tanke på den rollen spel spiller i et lokalsamfunn. Det samme med sponsorer. Det å være sponsor er å være en samarbeidspart eller en utviklingsaktør. En sponsoravtale er en samarbeidsavtale som handler om å jobbe hverandre god. Det er ikke en almisse fra næringslivet, men næringslivets mulighet til å være med å utvikle lokalt kulturliv og samtidig bli synlig som samfunnsaktør

Det er lett å si at man må sette tæring etter næring, men vist det betyr å senke kvaliteten på en produksjon så kan det ødelegge omdømme for lang tid fremover.

Ringvirkinger

En spelproduksjon har stor betydning for stedsutvikling, bolyst og lokalt næringsliv.

En produksjon med tilreisende profesjonelle og frivillige som trenger en plass å bo.

Et publikum på mellom 1000 og 15 000 som skal kjøpe mat, drivstoff og kanskje bor på hotell. Produksjonen i seg selv handler lokalt. De trenger mat til alle involverte, utstyr osv. Dette er en aktivitet som foregår i 1 til 2 mnd.  I tillegg er det mange spelprodusenter som lager aktiviteter utover forestillingen. Det kan være marked, utflukter osv. Elden Musikkteater på Røros gjorde en ringvirkningsanalyse av Elden i samarbeid med Destinasjon Røros i 2010.Ringvirkningsanalysen viste at ringvirkningen av Elden var på 20 millioner. Elden har utviklet seg mye siden 2010, så dette tallet er nok større i dag.

Dette er de økonomiske ringvirkningene. I tillegg har vi det som ikke kan måles i penger. Aktivitetstilbud for mennesker i alle aldre. Spel er på tvers av generasjoner og et samspill mellom proff og amatør. En viktig læringsarena.

Formidling av lokalhistorie gjennom teater. Skaper spel en større bevissthet rundt lokalhistorie? Er det engasjement rundt egen lokalhistorie som får så mange mennesker til å være med i spel? Betyr dette noe for egen identitet?

Det blir mange ubesvarte spørsmål. Spel som fenomen er interessant, det hadde fortjent både karlegging og forskning. Jeg tror at vi kan mye å lære av dette fenomenet som oppstår lokalt, bygger på den speltradisjonen vi har, men ikke de tradisjonelle produsentene. Det ser ut som profesjonelle kunstnere ser på spel som en mulig arbeidsplass. Museum ser på spel som et verktøy i formidling og kommuner ser på spel som en viktig næringsaktør i bolyst og stedsutvikling.

Spel er et tilbud til mange amatørskuespillere og frivillige, det er samarbeidsprosjekt mellom flere aktører i kommunen. Prøvetid og forestillingsperiode betyr mye for næringslivet på stedet og jeg mener at spel skaper bolyst og kulturarbeidsplasser.

I et folkehelseperspektiv er spel å gjøre noe samme, noe aktivt og noe meningsfylt på tvers av generasjoner. I og rundt en spelproduksjon er det mange roller og spel er en svært viktig læringsarena for barn og unge.

Jeg har selv jobbet med flere slik produksjoner og har sett hvilken betydning en spelproduksjon kan ha for samfunnsutvikling, inkludering, intrigering og mangfold, så her er mange ringvirkninger.

 

Tar jeg feil når jeg tror denne utviklingen vil fortsette?

 

 

 

Foto: Berit Vordal
Foto: Berit Vordal

Om Berit Vordal: 


Berit har sittet i redaksjonen i Spelhandboka siden 2010. Hun har jobbet som dagligleder ii Nord-Trøndelag Teatersamlag, styreleder i Norsk Amatørteaterråd, teatersjef ved Nord-Trøndelag Teater, dagligleder og produksjonsleder i Elden musikkteater.
Berit sitter i Spelfondet i Kulturdirektoratet.