Titranspelet 2019

Neste fremføring: 21 juni - 23 juni

Fylke: Trøndelag

Kommune: Frøya

Sted:
Titran

Kategorier:

Laster kart ....

Legg til i kalender

Kort om stykket:

Titranspelet er et utespel, som ble framført på Titran første gang i 1989. Spelet tar for seg en av Norgeshistoriens største ulykker på havet. 140 mann mistet livet under en storm som ingen var forberedt på. Gjennom ord og toner skal vi være med i tragedien, føle noe av kystfolkets maktesløshet overfor den naturen de stadig måtte utfordre. Titranspelet er et spel om et folk som kjemper mot krefteri og utenfor seg selv. Den kampen skal aldri ta slutt!

I handlingen får vi møte den unge Laura som har blitt glad i Peter, høvedsmannen fra Møre. Vi møter Arnt og Karlotte, gammelfolket som fortsatt har hånd om det meste, og ungfolket Håkon og Krestine som har kystfolkets styrke og kraft i seg. Fyllefanten Karl og «bedehuskaill`n» Rasmus, er motpoler i det sammensatte bildet av personer som finnes i stykket. Ellers har barna en viktig plass i spelet, og det er nettopp de som leder oss inn mot spelets hovedmotiv, at angsten er der heile, heile tida. Og angsten er personifisert gjennom «kvinna», kanskje den viktigste personen i spelet.

Ide og bakgrunn, fortalt av manusforfatteren selv: «Året var 1987. Eva Mjøen var en fargerik dame som jobbet på Frøya videregående skole, hvor jeg også arbeidet. En helg hadde hun vært på Titran, stått ved Titran-monumentet og kapellet, sammen med venner og familie. Været var ikke det beste, men der og da hadde dama fått en spinnvill ide: utespill på Titran! Og alle som hadde gleden av å møte Eva, vet at hun hadde en enorm gjennomføringskraft. Makt og vilje bøyde også en forskremt, men likevel entusiastisk kollega, som var utpekt til å skrive manus. Jeg hadde selvsagt mange spørsmål om dette var gjennomførbart, tida bød ikke akkurat på all verdens når det gjaldt lydteknologi, men slike spørsmål ble bryskt avvist av et skarpt blikk – og en ilter hestehale.

I tillegg til meg, ble Magne Romestrand engasjert. Han for å lage melodier til mine sangtekster, samt til musikalske innslag ellers. Vi var i gang, selvsagt ulønnet, men med en formidlingstrang som drev arbeidet fram likevel.

Men Eva var generalen som drev arbeidet fram, og da 1989 kom, hadde vi et ferdig spill med skuespillere, bygdefolk, statister, teknisk personell og 1000 tilskuere samlet ved kapellet på Titran. Noe lignende hadde aldri skjedd på Frøya tidligere, knapt nok i hele fylket, utenom på Stiklestad. Adresseavisen ga da også god dekning av begivenheten, for dette var noe så sjelden som et historisk spel fra vår nyere historie! Spel var til denne tid forbundet med vikingtid og tvilsomt sannhetsgehalt.

Til den første oppsetningen kom det mange prominente gjester, blant annet billedhuggeren Kristofer Leirdal og hans Aina, øvrighetspersoner og tilreisende fra de stedene som var rammet av ulykka. Eva gjorde jobben, sammen med sin familie, og gjennomførte det som mange hadde ment var umulig: Titran var en av Trøndelags svært få spillsteder!