Publisert 28. november, 2022
Toråsspelet, Formidling på historisk grunn
Av Hedda Caroline Wigeland Håkegård, initiativtaker og produksjonsleder, Toråsspelet
Romjula 2017 fikk jeg under en rusletur på Torås en idé om et historisk spel på Torås Fort, Tjøme. Sommeren 2019 var Toråsspelet en realitet.
En av grunnene til entusiasmen og drivkraften til å etablere et historisk friluftsspel var rett og slett området.
Dette var en fantastisk spelplass. Et uberørt krigsminnesmerke. En gresslette med godt bevarte bygg, omkranset av dramatiske steile fjell, med trapper, avsatser, kanoner, kommandosentralen ruvende i siluett som bakgrunn, og masse spennende historie fra 2.verdenskrig. Dette var altså som skapt for formålet, men ganske så mye måtte på plass ila forholdsvis kort tid.
Følgende tekst skal handle om det å arrangere en omfattende produksjon på et vernet området, med fredet eksteriør og en blanding av kommunale og private eiere av eiendommen.
Toråsspelet er altså en omfattende historisk spel-produksjon som omhandler 2.verdenskrig med sterk tilknytning til lokale hendelser, men historien gjenspeiler også annen tematikk i et mere nasjonalt og globalt perspektiv som også berørte Norges befolkning.
Det skal med dette forklares litt om hvordan det hele ble til, og hvor viktig og essensielt spelplassen er for å få til nettopp dette. Ingen kulisse som Torås – intet Toråsspel. For skal man kalle det et historisk spel, må det spilles på eller i området der den faktiske historien hører til.
Historien: Torås fort er et nedlagt kystfort helt syd på øya Tjøme i Færder kommune på vestsiden av Ytre Oslofjord. Fortet ble påbegynt i 1939 som en del av ytre Oslofjord festning, som ellers bestod av bl.a Mågerø fort, Bolærne fort og Rauøy fort. Fortet var ikke ferdigstilt ved angrepet på Norge kvelden 8.april 1940 (vi liker å minne om at vaktfartøyet POL III var i kamp med den styrke styrken ved innseilingen til Oslofjorden, og at kaptein Leif Welding Olsen var den første nordmannen som falt under angrepet allerede sent denne kvelden).
Torås ble overtatt og videreutviklet av den tyske okkupasjonsmakten som del av Festung Norwegen og Atlanterhavet, og anlegget sto ferdig i november 1941. Fortet var fra sommeren 1942 bestykket med fire 15 cm L/50-kanoner fra Bofors. Bygningsmassen ved fortet ligger godt skjult i terrenget og er i stor grad plassert i naturlige kløfter mellom svabergene.
De fleste byggene ble bygget og malt i farger som skulle ligne sivile hus. Dette som en annerledes kamuflasje og tenke at en eventuell fiende ikke ville bombe sivile mål.
Fortet ble etter krigen drevet av Kystartilleriet, etter hvert primært benyttet til utdannelses- og kursvirksomhet. Til tider har det vært svært avstengt og hemmeligholdt, og var i flere år et område benyttet av «stay behind bevegelsen» i tillegg til at det faktisk ble benyttet til hemmelig trening i samarbeid med CIA og MI6.
I nyere tid ble fortet benyttet en del av heimevernet før fortet i 1999 ble nedlagt og sikret.
Etter at området ble åpnet for allmenn ferdsel, har det blitt et yndet turområde med Tjømes desidert beste 360 graders utsikt.
En av kanonene er demontert, og står nå restaurert på Oscarsborg festning ved Drøbak. De tre andre står fortsatt på Torås fort.
På området vrimler det ellers av skytestillinger, bunkerser, tuneller, ildgivningssentral osv.
Torås Fort i dag:
Forsvarsbygg avhendet området i 1999 og i dag eies det primært av 3 grunneiere. 2 private, og Færder Kommune. Det er naturlig å dele området grovt sett i 3 deler; Nedre Leir med bl.a parkeringsplass, messebygg, garasjebygg, snekkerverksted, fjellanlegg med museum etc.
Dette området deles mellom privat eier, Georg Haller og Færder Kommune.
Øvre leir (spelplassen) er svært regulert ift trafikk. Her finnes 2 mannskapsbrakker, kommandantbolig, befalsmesse soldatbrakker (fredede bygg) og smie (vernet), samt fjellene med utallige tuneller, kanonstillinger og ildgivingssentralen.
Hovedvekten av spelplassen eies privat av Arne Jørgen Rønningen, mens Færder kommune eier fjellene og omkringliggende skogsområder.
FRA idé til realitet:
Det var ikke gitt at vi skulle få dette til. Mange brikker skulle på plass, og første punkt var å få tillatelse fra grunneierne. Heldigvis var kulturavdelingen i Færder kommune svært positive, og det samme var eiendomsforvaltningen i samme organisasjon. Begge disse instansene har vi samarbeidet meget godt med fra start. Dog har vi vært flinke med befaringer, og innhentet skriftlige tillatelser. Arbeidet med beredskapsplaner, risikoanalyser og søknader har vi bestandig vært nøye med slik at det ikke skal være noe å sette fingeren på. Brannvesenet og politi er også involvert i godkjennelsen av risikoanalysen ift både spelet og ikke minst tribune og publikumshåndtering.
Så var det de andre grunneierne. Vi kunne jo møte på hvem som helst. Forsvarsbygg hadde jo tross alt solgt bebyggelsen og området til en privatpersoner i 1999. Det viste seg at vi var veldig heldige. Personen som eier Øvre leir på Torås fort er en advokat fra Otta, med stor interesse for kultur, historie og restaurering. Han ble rett og slett begeistret over tanken på å ha en slik produksjon i hagen sin i hele juli måned. Et voldsomt aktivitetsnivå, masse mennesker, musikk og ikke minst en diger tribune med plass til over 600 personer skremte ikke Arne Jørgen Rønningen. En skriftlig kontrakt kom på plass der Rønningen raust nok tilbød at Toråsspelet får disponere området og etter hvert også byggene vederlagsfritt for å arrangere Toråssspelet. Dette var og har i ettertid vært helt fantastisk og selvfølgelig avgjørende for spelet som har vært gjennomført i 2019 og 2021.
Da kunne vi sjekke av punktet «spillplass», og etter hvert som tida har gått har Toråsspelet fått benytte mer og mer av Øvre leirs bygningsmasse. Bygninger som grunneier i tett dialog med riksantikvar har gjennomført en formidabel og omfattende restaurering av.
Det positive for grunneier her er at frivillige i Toråsspelet har bidratt med utallige timer for forskjønning og heving av standarden på uteområdene ellers, samt plenklipping og vedlikehold av grunn, og eiendommen fremstår i dag som en historisk perle. Personer fra Toråsspelet har også vært behjelpelig med å lage og få godkjent beplantningsplan.
Grunneier i Nedre leir har Toråsspelet også en glimrende dialog med. Første året var messebygget her essensielt for å få dette til, og med så stort publikum er parkering en utrolig viktig del av arrangementets infrastruktur.
Fordeler, utfordringer og løsninger:
Det å arrangere en så omfattende forestilling på et slikt område kan være utfordrende på flere måter. Mye av det man foretar seg må/bør godkjennes på et eller annet nivå. Toråsspelet har derfor i forkant i god tid gjennomført befaringer på området med eiendomsforvaltningen i Færder Kommune. Ut fra dette har man blitt enige om hva som er greit og ikke, samt utviklet en avtale med kommunen forankret i kommunens ledelse. I og med at det er flere grunneiere har man vært spesielt opptatt av grensesnitt mellom de forskjellige eiendommene.
Noe som kan være utfordrende kan være permanente installasjoner. Tribuner etc vil nok være utenkelig å ha permanent.
Foreløpig har det også vært begrenset med strøm, vann og toaletter. Alt må derfor planlegges og bestilles i god tid. Alt slikt leies og må driftes av frivillige. Det blir MYE kjøring og bæring av vann. Byggstrøm etableres på en god måte, men gir en noe begrenset kapasitet.
Man må også være spesielt forsiktig når man ferdes rundt og inne i de fredede bygningene. Det kan være en stor utfordring med ca 80 mennesker i alle aldre, og med masse stort og smått utstyr.
Uansett opplever vi at det meste løses, men at stikkordet er dialog.
Den dramatiske spelplassen med bratte fjellsider, trapper med rekkverk som er preget av tidens tann, følger heller ikke dagens byggestandarer, og vi er derfor nøye på at alle deltagende i spelet er forsikret gjennom medlemskap (Frilynt). Vi lager også egne risikoanalyser ved aktivitet som vi ser på som krevende.
Torås fort er et yndet turmål, og det er utrolig mye folk som frekventerer spelplassen under øving. Vi har valgt å se på dette som «reklame» for spelet. Det ville uansett vært vanskelig å stenge av området. Det gjør vi kun i det tidsrommet selve forestillingen pågår.
Dog er det også positive faktorer rundt det å ha et historisk spel på et delvis fredet området med verneregler.
Vi har søkt og fått fylkeskommunale midler ift formidling av kulturarv.
Det militærhistoriske gjorde også at vi fikk Forsvarsmusikken med på laget. Noe som har vært en berikelse på mange måter, og sørget for positive ringvirkninger. Det var nok lettere for proffe aktører å si, ja til prosjektet med dem i ryggen når en 18-årig jente tok kontakt.
Det bør også understrekes sterkt at det at området er, og oppleves såpass spesielt blir et kraftig virkemiddel i seg selv. Scenerommet med bygninger og omgivelser blir mektig og autentisk. Dette føler nok vi i produksjonen også at skaper en spesiell forpliktelse til å strebe etter det å lage et spel som skal være så autentisk som mulig.
Vi har med dette høyt fokus på detaljer, og bruker mye ressurser på «det lille ekstra». Eksempler på dette er; autentiske kjøretøyer, mest mulig autentiske uniformer, våpen og rekvisitter (dog i stor grad kopier), og vi har jo til og med et tidsriktig fly i forestillingen som blir foliert som et ekte tysk fly fra 2.verdenskrig.
For å få til dette har vi meget god hjelp fra spesialister og personer i foreninger som f.eks; Forening for Levende Historie, Norske infanteriregimenter, The Disvision – Living History Reenactment Group, HMK avd. Vestfold, Dakota Norway og Harvarden.
Det oppleves av mange som sterke symboler, og selv om enkelte personer kan misforstå bruk av tyske uniformer, vaiende svastika flagg, og fly med nazisymboler er tilbakemeldingene absolutt i stort, positive. Vi forsøker på best mulig måte å informere om aktiviteten i lokalaviser og via sosiale medier.
Alt i alt er dette en del av historien og Toråsspelets hensikt er å formidle historien for å lære, og bidra til at lignende IKKE skjer igjen.
En tungtveiende årsak til at Toråsspelet ble til er området på Torås fort som er utrolig innbydende, autentisk og nesten magisk plass å ha et spel fra 2.verdenskrig. Dette rett ved der angrepet på Norge startet kvelden 8.april 1940.
Toråsspelet musikkteater er utrolig fornøyde og stolte av det historiske spelet vi har klart å skape.
Virkeligheten ble større enn drømmen.
Hedda Caroline Wigeland Håkegård (f.2000) jobber til daglig i 60% stilling som organisasjonssekretær og resten og mere til som frilans innen film, TV og spelproduksjon. Utdannet bl.a innen produksjonsledelse film og TV, fra Høyskolen Kristiania. Hun er oppvokst og bor på Tjøme, og tok som 17 åring initiativet til Toråsspelet. I 2019 og 2021 var hun produksjonsleder for spelet, samt for Toråsspelet In Concert i 2022 hvor oppsetningen var en konsertversjon av spelet inne i forskjellige kulturhus i Vestfold med Kongelige Norske Marines Musikkorps inkl band, solister/skuespillere, statister og kor. Hedda Caroline er involvert i flere prosjekter, og har mange idéer for fremtiden.